Hopp til innhold

Fagstoff

Victor Turner og overgangsritualets faser

Mange sosialantropologer og sosiologer har bidratt til forståelse av religiøse ritualer, og spesielt overgangsritualer. Her skal vi se nærmere på et av de viktigste bidragene.
Et fotografi av en konfirmasjon i Kautokeino.
Åpne bilde i et nytt vindu

Tre faser i overgangsritualene

Mange har latt seg fascinere av de ulike overgangsritualene som finnes rundt omkring i verden. Mange har også forsket på dem, men ikke alle har vært like innflytelsesrike som den skotske sosialantropologen Victor Turner.

På 1950-tallet studerte han, sammen med sin kone, ndembuene i det som i dag heter Zambia. Som de fleste antropologer var det ikke bare ett aspekt ved samfunnet som pirret nysgjerrigheten hans, men han fattet raskt interesse for ndebuenes rituelle liv og symbolbruk. Dette la på mange måter grunnlaget for et av de viktigste bidragene til hvordan antropologer kan forstå og studere (religiøse) ritualer.

Gjennom langvarige feltarbeid og intense studier så Turner at ndembuenes overgangsritualer kunne deles inn i tre ulike faser: atskillelse, liminalitet og reintegrasjon. Fasene representerer forskjellige stadier i ritualet - fra begynnelse til slutt. Turner følger i fotsporene til den franske etnografen Arnold van Gennep, som også poengterte at ritualer og overganger kan deles i tre ulike stadier. Teorien var med andre ord ikke tatt direkte fra Turners eget hode.

Atskillelsen

I den første fasen (atskillelsen) blir individet flyttet fra det hverdagslige og vanlige over til noe annet. Han havner i en tilstand som ikke er dagligdags. Hvis vi tar kaguruguttenes overgang fra barn til voksne menn som eksempel, skjer atskillelsen når guttene må forlate landsbyen for å bo ute i skogen. De befinner seg nå i en annen tilstand og på et annet sted enn hva de vanligvis ville gjort.

Liminalfasen

Når bruddet med den vanlige tilværelsen er et faktum, trer individene inn i liminalfasen. Denne fasen kjennetegnes ved at personen på sett og vis står utenfor seg selv og samfunnet. Han er midt mellom den gamle og den nye statusen. Altså er han verken det ene eller det andre. I mange samfunn blir liminalfasen ansett som farlig. I eksemplet med kaguruguttene er denne fasen tiden mellom at omskjæringen skjer, og tiden da guttene endelig kan vende tilbake til landsbyen. I denne perioden blir de blant annet undervist om hvordan en god kaguru skal oppføre seg. Dette er kunnskap som er nødvendig hvis de til slutt skal kunne kalle seg for voksne menn.

Uansett hvor farlig liminaliteten virker å være, er den nødvendig for å "vaske bort" individets gamle status slik at han kan gjenfødes som en ny person. I noen samfunn blir en person som ikke gjennomfører liminalfasen heller ikke ansett som en skikkelig person. Hos kaguruene vil en gutt som dør rett etter omskjæringen ikke få en ordentlig begravelse. Han har rett og slett ikke vært en skikkelig person. Siden han døde i liminalfasen, var han verken barn eller voksen.

Reintegrasjonen

I den siste fasen - reintegrasjonen - vender individet tilbake som en ny person. Han har gjennomgått ritualet, og overgangen har vært en suksess. Hos kaguruene finner fasen sted når guttene vender tilbake til landsbyen. De har nå dødd som barn og gjenoppstått som voksne. Den nye statusen har blitt etablert.

Tenk over

Klarer du å plassere de tre fasene i et ritual du er godt kjent med?

Litteraturliste

Eriksen, Thomas Hylland (2004): Små steder – store spørsmål. Innføring i sosialantropologi. Oslo: Universitetsforlaget.

Relatert innhold

Antropologer har hatt en lang interesse for religiøse ritualer, blant annet såkalte overgangsritualer – noe de aller fleste samfunn har.

CC BY-SASkrevet av Kai Arne Ulriksen.
Sist faglig oppdatert 17.06.2019

Læringsressurser

Religion