Hopp til innhold

Fagstoff

Gentesting tester etiske grenser

Med en gentest kan du få kartlagt alle genene dine. Det kan være spennende å få vite noe om sin genetiske arv, men du risikerer også å få informasjon som er vanskelig å takle, og som kan endre livet ditt dramatisk.
Laboratorium med forsker som kartlegger DNA. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

En gentest kan påvirke hele familien

De siste årene har det blitt stadig mer populært å betale private selskaper for kartlegging av eget DNA. En slik kartlegging kan gi en uskyldig veiledning med tanke på kosthold og trening, men kan også avsløre risiko for alvorlig og dødelig sykdom. Slik informasjon vil påvirke et menneske – ja, kanskje en hel familie med mange slektninger.

Det kan oppleves som overveldende å få genene sine beskrevet i en e-post eller et brev. Ikke bare har du gitt fra deg all din genetiske informasjon til et selskap som ikke er regulert av norsk lov, du har også fått opplysninger som kan være vanskelige å akseptere.

Tenk gjennom og diskuter!
  • Hvorfor tror du mange mener man må være forsiktig med å sende DNA til utlandet?
  • Hvilke konsekvenser kan det ha for et menneske som får tilsendt testresultater via e-post?
  • Mange mener man må forby foreldre å genteste egne barn på denne måten. Hvilke argumenter kan ligge bak et slikt forbud?

Du kan bli gentestet i Norge

Huntingtons sykdom, MR-bilde av hjernen. Foto.

Dersom du er i risikogruppa for en arvelig sykdom, kan du få utført en gentest ved norske sykehus. Du får da god veiledning på forhånd, underveis og etter at du har fått resultatet.

En av sykdommene man kan bli testet for, er Huntingtons sykdom. Det er en hjernesykdom som gir et stort pleiebehov, og som har døden som utfall. Har du genet, får du sykdommen. De aller fleste får ingen symptomer før i voksen alder. Dersom du vet at mormoren din døde av Huntingtons, er det 50 % sjanse for at moren din er bærer av genet. Hvis du velger å teste deg og får vite at du selv har genet, vil det bety at du, mor og eventuelle eneggede tvillingsøsken vil bli syke. Å få slik informasjon vil påvirke utdanningsvalg, relasjoner til andre, forholdet til partner, et eventuelt ønske om egne barn – kort sagt det livet man lever.

Tenk gjennom og diskuter!
  • Hvilke vurderinger må man gjøre før man tar en slik test?
  • Hvorfor gir sykehusene grundig veiledning før, underveis og etter?
  • Hvilke konsekvenser kan det ha hvis man får vite at man har en arvelig sykdom?
  • Noen sykdommer kan behandles eller forebygges, men ikke alle. Har det betydning for hvordan et testsvar vil oppleves?

NIPT kartlegger fosterets gener

Illustrasjon av fosterdiagnostikk
Åpne bilde i et nytt vindu

NIPT (non-invasive prenatal test) er en relativt ny diagnostiseringsteknologi som gjør det mulig å kartlegge genene til et ufødt barn uten risiko for fosteret. Ved å ta blodprøve av mor kan man gi en ganske sikker vurdering av om fosteret har noen typer kromosomfeil som kan gi barnet et vanskelig liv.

Tidligere var det bare gravide i risikogrupper som fikk tilbud om denne testen. Testen utføres tidlig i svangerskapet, og man kan ta et informert valg om å avslutte graviditeten. Våren 2020 ble det vedtatt lovendringer som åpner for at alle som ønsker det, skal få en slik test. Noen frykter at barn med kromosomfeil som Downs syndrom og Williams' syndrom vil bli valgt bort, og at dette er første steg i retning av et sorteringssamfunn.

Andre mener at når man enkelt og risikofritt kan skaffe seg denne informasjonen tidlig i et svangerskap, er det dumt å la være. Er man i risikogruppa, kan man eventuelt vente til senere i svangerskapet og ta en fostervannsprøve, men denne prøvetakingen øker dessverre risikoen for spontanabort.

NIPT gir svar tidlig i svangerskapet

Dersom NIPT gir negativt resultat – det vil si at barnet ikke har de kromosomfeilene som det testes for – slipper foreldrene å bekymre seg unødig. Hvis resultatet er positivt, og det blir påvist en feil, vil testingen fortsette. Man vil da få mulighet til å vurdere hva som er riktig for en selv med tanke på egen livssituasjon.

Å bære fram et alvorlig sykt barn vil for de aller fleste være en stor påkjenning, men er man forberedt på det som kommer, kan det være lettere å takle utfordringene som venter. De aller fleste svangerskap forløper helt uten komplikasjoner, og noen hevder det er unødvendig å bruke ressurser på å tilby disse testene til alle.

Tenk gjennom og diskuter!
  • Hvilke konsekvenser tror du lovendringen vil gi?
  • Tror du flere vil velge å abortere fostre med kromosomfeil når de får vite dette tidligere?
  • I andre land får foreldre mulighet til å vite barnets kjønn ved hjelp av den samme testen. Hvorfor tror du ikke dette er aktuelt i Norge?

Relatert innhold

Oppgave: Alle gravide får tilbud om å ta en test som kan avsløre alvorlige kromosomfeil. Var det etisk riktig å tilby denne testen til alle?

CC BY-SASkrevet av Nina Mari Wagner.
Sist faglig oppdatert 29.05.2020

Læringsressurser

Etikk og bioteknologi