Hopp til innhold

Fagartikkel

Hva er mikroorganismer?

Mikroorganismer, eller mikrober, er organismer som er så små at vi ikke kan se dem uten mikroskop. Det finnes veldig mange forskjellige typer organismer. Noen av dem kan gjøre oss syke, men mange er også nyttige og helt nødvendige.

LK20
Bokser med farge og clip-art som viser ulike typer mikroorganismer. Illustrasjon.

Mikroorganismer er små og forskjellige

Organismene i gruppa mikroorganismer har ikke blitt plassert der fordi de ligner på hverandre, eller fordi de er i slekt. Det de har til felles, er at de er så små: Vi må bruke mikroskop for å kunne se enkeltindivider. Når de blir flere, kan de derimot danne så store kolonier at vi kan se dem med det blotte øye.

Til gruppa mikroorganismer regnes

  • bakterier
  • virus
  • sopp
  • alger
  • encellede organismer (protozoer)

Ofte regner vi også enkelte organismer som består av flere celler, som mikroorganismer. Eksempler på dette er parasittene bendelorm, barneorm og trikin.

Oversikt over størrelsen til ulike typer mikroorganismer. I stigende rekkefølge vises disse organismene: atom, C60-molekyl, fettstoff, protein, poliovirus, influensavirus, meslingvirus, mitokondrie og bakterie, rød blodcelle, plantecelle og dyrecelle, pollen og menneskeegg, og froskeegg. Organismene fra C60-molekyl til og med bakterie kan ses i elektronmikroskop. Organismene fra influensavirus til og med froskeegg kan ses i lysmikroskop.

Relativ størrelse på mikroorganismer og strukturer som ikke er mikroskopiske. Skalaen er logaritmisk. Det betyr at for hver strek du beveger deg mot høyre, øker størrelsen 10 ganger. Et typisk virus er omtrent 100 nm langt. Det er 10 ganger mindre enn en typisk bakterie, som igjen er 10 ganger mindre enn en typisk plante- eller dyrecelle. For at vi skal kunne se noe med det blotte øyet, må det være minst 0,1 mm langt.

Kunnskap om mikroorganismer ga bedre levekår

Karikaturtegning av mann som står ved bord med hund oppå. Mannen holder det som kan se ut som en medisinflaske, fram mot hunden.

Louis Pasteur jobbet blant annet med å utvikle en vaksine mot rabies (hundegalskap), slik denne karikaturtegningen antyder.

Vitenskapsmannen Louis Pasteur levde i siste halvdel av 1800-tallet og regnes som en av grunnleggerne av læren om mikroorganismer: mikrobiologi. Han har også gitt navn til prosessen der bakterier i melk drepes når melka varmes opp: pasteurisering.

Oppdagelsene til de som jobbet med mikrobiologi på denne tida, førte til at folk fikk bedre levekår, fordi man skjønte hvordan god hygiene og kontroll med drikkevann og mat kunne hindre utbrudd av farlige sykdommer.

Mikroorganismer er både nyttige og skadelige

De fleste mikroorganismene er harmløse for oss. Mange av dem er faktisk nyttige, og noen er helt nødvendige. I naturen spiller mikroorganismer en helt avgjørende rolle i økosystemene som nedbrytere.

Vi mennesker bruker mikroorganismer til å lage mat og medisiner. De finnes i og utenpå kroppen vår og hjelper oss med å holde oss friske. Noen få mikroorganismer kan gjøre oss syke og til og med ta livet av oss.

Det er viktig å ta vare på de nyttige mikroorganismene, samtidig som vi ikke blir utsatt for de skadelige.

Kilder

Openstax. (u.å). 1.3 Types of Microorganisms. Hentet 18. mai 2020 fra https://openstax.org/books/microbiology/pages/1-3-types-of-microorganisms

Wikipedia. (2020, 27. april). Ignaz Semmelweis. Hentet 19. mai 2020 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Ignaz_Semmelweis

Wikipedia. (2020, 20. januar). Louis Pasteur. Hentet 19. mai 2020 fra https://no.wikipedia.org/wiki/Louis_Pasteur

Sist oppdatert 23.05.2022
Skrevet av Thomas Bedin

Læringsressurser

Mikroorganismer

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?