Fagstoff

Stoffer i kosmetiske produkter

Kosmetiske produkter kan være alt fra øyenskygge og leppestift til tannkrem og parfyme. For å lage kosmetikk brukes produkter fra både planter og dyr. Denne siden gir en oversikt over ulike typer stoffer som brukes, og hvorfor de brukes.

To jenter sminker seg foran et speil. Foto.

Innholdet i kosmetiske produkter

Kosmetikk inkluderer blant annet hudpleiemidler, parfymer, deodoranter, leppestifter, øyemaskara, neglelakk, hårprodukter for farging og styling, ulike typer såpe og sjampo.

Noen av de vanligste bestanddelene vi finner i kosmetikk, er

løsemidler
konserveringsmidler
fortykningsmidler
emulgatorer
oljer, vaselin og voks
pH-regulerende midler

Løsemidler

Små og store, oransje oljedråper flyter rundt i vann. Foto. — Olje løses ikke i vann.

Løsemiddelet er stoffet vi bruker for å løse opp andre stoffer som vi ønsker at skal være en del av produktet. Et løsemiddel må ha like egenskaper som det stoffet det skal løse opp. Huskeregelen «likt løser likt» peker på nettopp dette. Det er vanlig å dele løsemidlene inn i vannløselige og fettløselige.

Vannløselige

Vann og etanol er mye brukt som løsemidler i kosmetikk. Begge er polare og kan løse opp andre polare stoffer.

Fettløselige

Alle typer olje vil egne seg godt til å løse opp andre fettstoffer. Oljer og fettstoffer er upolare. Parafinvoks er mye brukt i kremer.

Konserveringsmidler forlenger holdbarheten

Konserveringsmidler er stoffer som forlenger holdbarheten til produktet ved å hindre at det blir ødelagt av mikroorganismer som bakterier, mugg og gjær. Fettholdige kremer som blir stående for lenge, kan harskne. Fettet i kremen reagerer med oksygen eller fuktighet i lufta og brytes ned. Det dannes forbindelser som lukter og smaker vondt.

Eksempler: parabener, metylisothiazolinon (MI)

Fortykningsmidler gjør produktet mer tyktflytende

Fortykningsmiddel er stoffer som tilsettes for å gjøre produktet mer tyktflytende.

Eksempler: carbomer (cellulosederivat), glyserol (noen ganger omtalt som fettalkohol), hydroksyetylcellulose

Emulgatorer gjør at vann og fett kan blandes

En emulgator (også kalt et tensid) er et stoff som brukes for å lage blandinger av stoffer som i utgangspunktet ikke er blandbare. Med en emulgator kan vi for eksempel få olje og vann til å blande seg. Blandingen vi får, kalles en emulsjon. I emulsjonen er oljen finfordelt i vannet.

Illustrasjonen viser hvordan molekylene i tensidet danner en micelle. De hydrofobe endene av tensidmolekylene binder seg til fettet, og de hydrofile endene binder seg til vannet, slik at fettet blir omkranset av tensidmolekyler.

Emulgatorer består av molekyler med en vannløselig og en lang fettløselige del. Den fettløselige delen fester seg i fettet, mens den vannløselige delen legger seg mot vannet. På den måten kan de små fettdråpene (miceller) «løses» i vannet.

Blant de kunstig framstilte emulgatorene kan vi nevne ulike typer såper. Blant de naturlige er lecitin det mest kjente. Mange proteiner virker som emulgatorer, slik som melkeproteinet kasein.

Eksempel: etoksylert fettalkohol (glyserol med vannløselig ende)

Figuren viser ulike typer emulgatorer (tensider) som brukes i vaskemidler og sjampo.

Illustrasjonen viser ulike typer tensider. I den fettløselige delen har alle en lang sikksakkformet hale. I den vannløselige delen skiller de seg fra hverandre: Ikke-ioniske tensider har en oval ende. Anioniske har en rund, negativ ende. Kationiske har en rund, positiv ende. Amfotære har en ende sammensatt av en rund negativ ende og en rund positiv ende. — Hvis du leser innholdsfortegnelsen til vaskemidler eller sjampo, vil du sikkert finne noen av disse tensidene. Oppbygningen av den vannløselige delen skiller de ulike typene tensider.

Type	Funksjon	Eksempel
ikke-ioniske	vaskemiddel	kokosfettsyre, dietanolamid, stearylalkohol
anioniske	fuktemiddel	ammoniumlaurylsulfat
kationiske	mykgjøring og skylling	stearamidopropyl dimethylamin
amfotære	skumdannende	betainderivat

Pleiende ingredienser

Nærbilde av en rød hårstrikk som holder gyllent hår fast i en hestehale. Foto.

Pleiende ingredienser skal hjelpe til med å bevare hudens naturlige kjemi. Hvis det dreier seg om hår, er funksjonen til de pleiende ingrediensene å bygge opp håret og gjøre det sterkere.

Eksempler: silikon, cellulose, ulike proteiner, planteekstrakter

Parfyme

Parfyme skal gi produktet en god lukt.

Farge

Noen produkter tilsettes fargestoffer for at de skal se tiltalende ut. Andre ganger har fargestoffet en viktig funksjon, som i hårfargemidler og selvbruningsprodukter.

Oljer, vaselin og voks holder huden myk

Oljer, vaselin og voks hjelper til med å beskytte huden og holde den myk og smidig. Oljer med god lukt brukes i parfymer (eteriske oljer). De er også med på å gjøre de kosmetiske produktene passe harde eller myke.

Oljer

Jojobaolje blir utvunnet av frøene fra visse ørkenbusker. I kosmetikk-industrien blir den brukt som erstatning for olje fra spermhval. Kokosolje utvinnes av det tørkede kjøttet fra kokosnøtten. Kokosolje brukes i såpe, kosmetikk, toalettpreparater og annet. Palmeolje utvinnes av kjøttet fra oljepalmen. Palmeolje blir brukt i såpeproduksjon og i kosmetikk- og toalettpreparater. Lanolin utvinnes ved rensing av ullfett og har en salveaktig konsistens. Vannholdig lanolin brukes for det meste til framstilling av salver og kosmetikk. Flyktige vegetabilske oljer brukes som råstoff i parfymeindustrien. Eksempler er sitron-, kamfer-, lavendel-, rose- og peppermynteolje.

Vaselin

Vaselin lages av råolje. Den er ikke løselig i vann, den tar ikke opp vann, og den kan heller ikke vaskes bort med vann. Den er tungt oppløselig i alkohol, men løser seg lett i planteoljer. Siden vaselin ikke inneholder noen fettsyrer, er det kjemisk sett ikke et fettstoff. Mangelen på fettsyrer gjør at vaselin ikke kan ta opp oksygen fra lufta og derfor heller ikke harskne. I kosmetikk benyttes bare renset vaselin, som er hvit eller gul, og siden stoffet i utgangspunktet ikke inneholder noen form for vitaminer, blir det ofte tilsatt vitaminer. Brukt i hudpleiemidler har vaselinen følgende fordeler: Den er billig, holdbar og nøytral. Stoffet tas ikke opp av huden, men legger seg som et beskyttende lag utenpå.

Voks

Voks kan være mineralsk (parafinvoks), animalsk (hvalrav, bivoks) eller vegetabilsk (palmeoljevoks). Voks er estere av lengre fettsyrer med en langkjedet basisk alkohol (ikke glyserol). Voks er vanligvis hardere enn fett. Ofte benyttes vannløselig voks til framstilling av kosmetikk.

Surhetsregulerende midler

Som surhetsregulerende (pH-regulerende) midler er det vanlig å bruke sitronsyre og melkesyre. Funksjonen til disse midlene er å justere pH-en i produktet slik at den er på det nivået man ønsker, for eksempel nær pH-en til huden.

Stabilisatorer

For at et produkt skal holde seg stabilt over tid (for eksempel beholde konsistensen), kan vi tilsette en stabilisator. Hydrogenperoksid brukes i blekemidler for hår, men hydrogenperoksid er ustabilt og brytes ned i kontakt med lys. For å bremse opp denne prosessen tilsetter man gjerne stabilisatoren natriumstannat.

Relatert innhold

Sjampoen din kan gi deg allergi

Nettside hos aftenposten.no

Kilde

Frisørleverandørenes forening. (2013). Hårpleieprodukter. Generell informasjon og informasjonsblad. Hentet 17.8.2020 fra http://www.fl.no/admin/common/getImg.asp?FileId=1212

CC BY-NC-SASkrevet av Øyvind Bønes, Bjørg E. B. Aurebekk og Thomas Bedin. Rettighetshaver: NKI Forlaget

Sist faglig oppdatert 22.04.2020