Fysisk aktivitet og trening er det eneste som man helt sikkert vet er forebyggende – ikke mot selve sykdommen, men mot at symptomer skal utvikle seg og forverres.
Det er viktig å holde seg fysisk aktiv for å opprettholde bevegelse, balanse, styrke i ledd og muskulatur, redusere stivhet i muskler og feil holdning, samt forebygge komplikasjoner ved immobilitet. En fysioterapeut bør derfor utarbeide et systematisk treningsopplegg som pasient og pleiepersonell kan følge, slik at pasientens funksjonsnivå opprettholdes i den grad det er mulig. Treningsprogram for å motvirke et mimikkfattig ansikt (maskefjes) er også utviklet. Å klare å opprettholde et optimalt funksjonsnivå vil styrke pasientens selvbilde.
Under trening og aktivitet må det brukes god tid. Stress øker skjelvingen, og dette fører til at treningen blir mindre effektiv. Skjelvingene forsterker også trøtthets- og slapphetsproblemene som pasienten allerede har.
En pasient med Parkinsons sykdom kan ha startproblemer når han eller hun skal bevege på seg (mobilisere). For lettere å kunne starte gange kan det være hensiktsmessig å telle, klappe rytmisk eller spille rytmisk musikk. Enkelte pasienter kan også ha nytte av at helsepersonell setter foten sin foran pasientens føtter og ber pasienten «hoppe over».
Hjelpemidler som gåramme og stokk anbefales framfor rullator og krykker. En rullator vil kunne gjøre pasienten mer ustø, siden pasienter med Parkinsons sykdom har lut kroppsholdning. Stødige sko som gir godt feste i golvet uten å suge seg fast, gjør det også enklere for pasienten å komme i gang.
Det er viktig at pasienter med Parkinsons sykdom får god kvalitet på søvnen. Under søvn stopper skjelvingen, og musklene får hvile. Fordi pasientene trenger mer søvn og hvile, bør det benyttes trykkavlastende hjelpemidler i sengen og i en eventuell rullestol for å forebygge trykksår. Dersom sengen har silkelaken og pasienten har silkepysjamas, er det lettere for pasienten å skifte stilling under søvn og hvile. Å ligge i samme stilling gir smerter i muskulaturen, og dette gjør det umulig for pasienten å slappe av.