Insulin er "nøkkelen" som slipper sukker, glukose, fra blodet og inn i cellene. Insulin påvirker cellemembranen slik at glukosen kan passere. Når insulin mangler, er cellemembranen stengt for glukose.
Alle cellene i hele kroppen må ha jevn tilgang på glukose for å gjøre jobben sin. Når blodet passerer gjennom tarmtottene i tynntarmen, henter det glukose fra den nedbrutte maten som er i tarmen. Dette kan du lese mer om under fordøyelsen. Blodet strømmer videre ut til alle celler og vev, og cellene kan ta opp så mye glukose som de trenger. Men for at de skal klare det, må det være insulin til stede.
Når vi spiser, stimuleres bukspyttkjertelen til å produsere insulin. Det betyr at kroppen selv sørger for at to prosesser er samkjørt:
- Når vi spiser, øker mengden glukose i blodet
- Når vi spiser, begynner bukspyttkjertelen å produsere insulin slik at glukosen ikke blir værende i blodet, men kommer seg videre inn i cellene.
Hjernecellene er særlig følsomme for glukosemangel. Noen ganger, når det er lenge siden du har spist, sier hjernen ifra. Du blir slapp og trøtt. Når du da spiser mat igjen, øker blodsukkernivået, og og du føler deg bedre.
Diabetes coma og føling
Når bukspyttkjertelen slutter å produsere insulin, stiger blodsukkernivået fordi glukosen ikke blir transportert inn i cellene. Samtidig "sulter" cellene, de får ikke nok næring. For å bøte på dette må diabetikere tilføre kroppen insulin. Insulinet må tilføres når det er behov for det, og mengden insulin må være tilpasset mengden mat en spiser. Hvis det blir feil i forholdet mellom glukose og insulin i blodet, kan disse tilstandene utvikle seg:
Insulinføling | Diabetisk koma |
|---|---|
| Svært lavt blodsukkernivå | Svært høyt blodsukkernivå |
Oppstår ved for mye insulin, eller ved for kraftig virkning av insulin. Insulinføling opptrer gjerne etter for lavt matinntak eller stor fysisk aktivitet. Konsekvensen av lavt matinntak eller stor fysisk aktivitet er at blodsukkernivået blir lavt, og dette påvirker hjernen. TIlstanden inntreffer plutselig. | Oppstår ved for lite insulin. Denne tilstanden inntreffer ved ubehandlet diabetes, eller ved dårlig regulert diabetes. Både ubehandlet diabetes og dårlig regulert diabetes fører til at blodsukkernivået er høyt. Likevel får ikke cellene energi nok. Tilstanden utvikler seg langsomt. |
Personen er gjerne
| Personen er gjerne
|
Personen har gjerne
| Personen har gjerne
|
Personen har som regel ikke
| Personen har som regel ikke
|
Diabetes
Endring av mosjons- og kostvaner slik at de blir i tråd med retningslinjene, kan i stor grad forebygge eller utsette diabetesutviklingen. Fysisk aktivitet senker blodsukkeret, og maten vi spiser vil i ulik grad øke blodsukkeret. I tillegg til at gode vaner her bedrer kroppens omsetning av glukose og insulin, vil de også virke gunstig på blant annet overvekt, blodtrykk og fettstoffer i blodet.
Kostrådene nedenfor er hentet fra hjemmesidene til Norges Diabetesforbund, som sier at kosten bør inneholde
- mye fiber i form av grove kornprodukter, mye grønnsaker og frukt
- mindre fett fra kjøtt og meieriprodukter og mer fett fra fisk og plantekilder
- mye karbohydrat, men lite rent sukker
[node:6909 collapsed]