Mange medienyheter handler om undersøkelser, tall og databaser. Journalister gjør ofte bruk av statistikk som de henter fra ulike kilder, men det hender at de tolker statistiske data på en misvisende måte.
Professor Frank Aarebrot, UIB, om bruk og misbruk av statistikk.
Statistikk og journalistikk
Har du blitt oppringt av folk som driver med gallup- eller markedsundersøkelser? Det er ikke usannsynlig, for det gjennomføres svært mange slike undersøkelser i løpet av et år.
Resultatene av undersøkelsene blir til statistikker som journalister gjerne får tilgang til. Slike, og mange andre private og offentlige data, danner grunnlag for mange aktuelle nyheter. Statistikk kan si mye om det samfunnet vi lever i, om skeivfordeling av ressurser, økonomisk utvikling, forbruk, ulykker og mye annet.
Databasejournalistikk
Datateknologi gjør det mulig å lagre enorme mengder informasjon, og Internett gjør den tilgjengelig for folk flest. Her ligger en kilde til mye kunnskap. Og når journalister øser av disse ressursene, kalles det gjerne databasejournalistikk. Det handler om å presentere data på en slik måte at det gir mening for leserne.
Bergens Tidende valgte å lage en serie artikler da de skulle omtale statistikk over trafikkulykker. Dette er en måte å gjøre data tilgjengelig og forståelig på. I andre tilfeller beveger databasejournalistikken seg i retning programmering. I stedet for å presentere en "fortelling" i tekst og bilder, lager redaksjonen et lite dataprogram der leseren kan søke etter informasjon.
Et godt norsk eksempel på slik journalistikk er "Maktbasen" til NRK, der man har samlet informasjon om de folkevalgte. Her kan du søke etter politikere fra Stortinget eller din kommune og finne ut hvilke verv og næringsinteresser vedkommende har. Du kan altså skrive inn navnet på en stortingsrepresentant og finne ut om hun sitter i styrer for ulike foretak og om hun driver eget firma, og du kan finne ut hva hun har stemt i ulike voteringer.
Misbruk av statistikk
Den britiske statsministeren Benjamin Disraeli skal ha sagt at det er tre typer løgner: løgn, forbannet løgn, og statistikk. Professor Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen sier at journalister må slutte å tulle med tall. Det gjelder det å holde tungen rett i munnen, for prosenttall og søylediagrammer kan lyve om virkeligheten.
Det er mange som driver med forskning og undersøkelser, men ikke alle er profesjonelle forskere, og ikke alle har like edle motiver.
– En journalist trenger mye kunnskap om hvordan statistikk blir til, ellers kan han lett komme til å misforstå eller bli lurt, sier Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen, som selv er valgforsker.
– Jeg kan nevne en vanlig feil som journalister gjør på mitt fagfelt: La oss si at et politisk parti får en oppslutning på ti prosent i én spørreundersøkelse og femten prosent i den neste. Hvor mye framgang har partiet hatt? Noen journalister vil melde fem prosent, men det blir feil. En økning fra ti til femten prosent er en økning på femti prosent! Samtidig er dette en økning på fem prosentpoeng, og det var nok det journalistene mente å si.
– I seriøs forskning stilles det strenge krav til hvordan spørreundersøkelser gjennomføres. Spørsmålene skal ikke være ledende, og svarpersonene skal utgjøre et representativt utvalg, for å nevne noe. Her syndes det i stor stil fra folk som vil tjene penger. Mye av den statistikken som det vises til i reklame, er grovt manipulert, forteller Aarebrot.
– Og mange søylediagrammer og kurver som havner i medieredaksjonene, er tilsvarende "tilrettelagt" fordi noen ønsker å tjene penger, eller kanskje fordi de ønsker å oppnå noe annet, gjerne politisk. Hvis et parti vil begrense innvandring, er det fint å kunne støtte seg på noen meningsmålinger som viser at man har folket i ryggen.