Våren 2016 fulgte over 960 000 jentegjengen i første klasse ved Hartvig Nissen videregående skole i serien Skam. Hvorfor skapte denne serien et slikt engasjement blant unge seere? Og hva forteller det om unges medievaner?
«Vi elsker alle Noora i Skam. Vi ser opp til henne, vi vil være henne, og hun viser oss at det å tre ut av den typiske sildestimen alle absolutt skal følge, er kult.» (Jente 19 år, Si;D, Aftenposten 23. mai 2016)
Om NRK-serien Skam
NRKs TV-serie Skam tok helt av våren 2016 og ble et fenomen blant unge. I snitt så 442 000 hver av episodene i sesong 2. Det toppet seg i slutten av mai med over 960 000 unike brukere. I tillegg fikk Skam tre Gullrute-priser i 2016 for beste nye programserie, for beste TV-drama og årets nyskapning.
Skam er produsert av P3 for NRK nett-TV. I serien følger vi jentegjengen Noora, Eva, Chris, Vilde og Sana som går i første klasse på Hartvig Nissen videregående skole i Oslo. Den første sesongen var fokuset på Eva, i den andre sesongen var fokuset på Noora.
Serien tar opp realistiske situasjoner fra hverdagslivet, men er også preget av ironi og humor. Den gir et innblikk i det prestasjonspresset som mange unge er utsatt for i dag, og tar også opp viktige temaer som kjærlighet, voldtekt, vennskap, alkohol og kroppspress. Ikke minst har episoden der Noora våkner opp i en seng under en fest, naken og med minne om kun deler av festen, skapt engasjement. Hadde hun blitt voldtatt?
Bæres fram av sosiale medier
Serier som Skam er et medieuttrykk som lever i nåtid. Bruk av sosiale medier er viktig og kan kanskje forklare seriens suksess. Skam har en egen blogg hvor det legges ut klipp, bilder og meldingstråder i nåtid, og profiler av karakterene. Klippene samles så til en episode som vises en gang i uka. Du kan også følge serien i en egen lukket fangruppe på Facebook, på Instagram og på Twitter. Dessuten skapes det nye nettsider av unge som tar opp sider ved serien og emneknagger på Instagram og Twitter som #williamsvarnoora, #williammåsvare og #skam.