Folkeopplysningen er kritisk journalistikk som tar mål av seg til å underholde. Det er derfor vi gjerne omtaler slike programmer som infotainment – satt sammen av ordene informasjon og entertainment. Men er slike programmer kritiske nok?
 translate(28, 8.5)' d='M11 15h2v2h-2zm0-8h2v6h-2zm.99-5C6.47 2 2 6.48 2 12s4.47 10 9.99 10C17.52 22 22 17.52 22 12S17.52 2 11.99 2zM12 20c-4.42 0-8-3.58-8-8s3.58-8 8-8 8 3.58 8 8-3.58 8-8 8z'/%3E%3C/svg%3E)
Denne oppgaven er laget for NDLA av Kampanjen for journalistikken.
Bloggerne du møter i dette videoklippet, er med i første episode av sesongens vitenskapsprogram Folkeopplysningen på NRK. Programmet produserte sitt eget «supermatpulver» og ga det navnet Brassica, som er det italienske ordet for kål. Brassica er rett og slett frysetørret kål, pakket inn i en dekorativ boks.
Positive bloggere
Skuespiller og programleder Henriette Brusgaard stilte opp i en reklamefilm for produktet. Hun presenterte Brassica for helseinteresserte bloggere som ble bedt om å teste produktet i en uke, for så å komme tilbake med sine erfaringer. Flere av disse ga positiv tilbakemelding på produktet og ble overrasket over at Brassica egentlig ikke ekisterer på markedet.
Hensikten med programmet var å gjøre en kritisk undersøkelse av fenomenet supermat. Derfor gikk programleder Andreas Wahl til ernæringsprofessor Birger Svihus for å sammenlikne næringsinnholdet i Spirulina, en alge i pulverform som selges som supermat, og helt vanlig kål.
Omtrent tolv minutter inn i episoden ser vi professor Svihus ta med seg Spirulina for å undersøke pulveret. Samtidig kommer en hvit tekst til syne i programmet som forteller at alle undersøkelser ikke kan gjøres på dette laboratoriet, og at de mest komplette analysetallene hentes fra det amerikanske landbruksdepartementet. Spørsmålet blir da om dette er god nok journalistikk.
Meldt inn til PFU
Det mener supermatprodusenten John Opsahl at det ikke er. Han mener også at programmet la opp til en dramaturgi som gjorde at seerne trodde at det var Svihus som foretok analysen. Det Svihus gjorde, var å stole på resultatene fra forskerne fra USA. Svihus står på sin side inne for sin rolle i programmet.
Opsahl mener at Folkeopplysningen ikke har lagt vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Opsahl mener at i tillegg til å ha brutt Vær Varsom-plakaten, har programmet brutt Redaktørplakaten: Det blir uklart hva som er fakta og informasjon, og hva som er mediets egne meninger. Les gjerne blogginnlegget til John Opsahl om Folkeopplysningen .
PFU-klagen
Supermatekspert John Opsahl har klaget «Folkeopplysningen» inn til PFU på disse punktene:
- Brudd på Redaktørplakatens punkt om «(...) å etterstrebe journalistikk som gjør det klart for mottakeren hva som er reportasje og formidling av fakta og informasjon, og hva som er mediets egne vurderinger og meninger».
- Brudd på punkt 4.1 i Vær Varsom-plakaten som omhandler det «å legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon».
- Brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om å være kritisk til valg av kilder.
- Brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.2: «Gjør klart hva som er faktiske opplysninger [...].»
Oppgaver
Folkekopplysningen episode 1, sesong 2
- Vises det nok omtanke og saklighet i omtalen av supermat?
- Mener du at programskaperne er for lite kritiske til forskerne som er med i programmet?
- I programmet møter vi en rekke bloggere som tester produktet. Hvilken rolle spiller bloggere i markedsføringen av ulike produkter? Kan vi stole mer på bloggere enn på ren reklame?
- Forbrukerombudet har utarbeidet en veiledning til bloggere, fordi de gjerne er for dårlige til å informere leserne sine om at de driver med reklame. Tekstreklameplakaten er en egen plakat for journalister som spesielt tar for seg hvordan journalister skal omtale produkter i redaksjonelle saker. Flere ganger har det blitt diskutert om bloggere burde følge Vær Varsom-plakaten, eller lage seg et tilsvarende etisk regelverk. Hva mener du om dette?
- Folkeopplysningen bruker en rekke dramaturgiske og kinematografiske virkemidler – blant annet har flere scener referanser til fjernsynsserier som Breaking Bad og The Wire. Hvordan fungerer slike virkemidler? Blir vi som seere mer eller mindre påvirket?