Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Skriv et essay om medier og den offentlige samtalen

Medieviteren Neil Postman hevder at mediene kan være en fare for demokratiet, fordi medienes egenart legger premisser for den offentlige samtalen. Skriv et essay der du gjør rede for dine tanker om dette. Ta utgangspunkt i egne erfaringer.

Ung kvinne sitter ved bord med bøker, skriveblokk og bærbar datamaskin. Hun ser tankefull ut. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Skriveoppgave

Les fagartikkelen Vi morer oss til døde. Medieviteren Neil Postman hevder i ei bok med samme tittel at medienes egenart legger premisser for den offentlige samtalen, og at mediene derfor kan være en fare for demokratiet.

Skriv et personlig essay på ca. 600 ord med tittelen Er mediene en fare for demokratiet?

Ta med eksempler på hvordan den offentlige samtalen foregår i Norge i dag, og reflekterer over om det er riktig at mediene er blitt en fare for demokratiet.

Dersom du er usikker på hva som menes med sjangeren personlig essay, kan du se skriveveiledningen Kommentert tekst: Essay.

Mediene og den offentlige samtalen

Begrepet "den offentlige samtalen" brukes om meningsutveksling på en arena som i prinsippet er tilgjengelig for alle, og der alle har mulighet til å ytre meningene sine og bidra til å forme gjeldende oppfatninger i et demokratisk samfunn.

Den offentlige samtalen kan i vår tid drukne i kjendisstoff og lettbeint underholdning både i nettaviser og på TV. Tidlig på 2000-tallet valgte for eksempel ledende politikere å tilpasse seg medienes ønske om underholdning, slik dette klippet fra NRK Skole (2001) viser: Politikerstunt i valgkampen.

Politiske debatter ligner i dag mer og mer på boksekamper. Sosiale medier låser oss inne i filterbobler der vi bare omgås de som mener det samme som oss, og der folk med andre meninger blir oppfattet som "fiender".

Den offentlige samtalen i mediehistorisk perspektiv

Avisene har spilt en viktig rolle som arena for den offentlige samtalen fra slutten av 1800-tallet til i dag. Helt fram til 1970-åra fungerte avisene som talerør for bestemte politiske oppfatninger. I dag er de fleste aviser politisk uavhengige, men åpne for meningsytringer i leserinnlegg og kommentarfelt.

I 1933 ga Stortinget Norsk rikskringkasting enerett på kringkasting i Norge. Den statlige kringkasteren skulle formidle samfunnsnyttig og nasjonalt innhold, og være en arena for politisk debatt. Kringkastingsmonopolet ble avviklet i 1981, og NRK fikk da konkurranse fra flere kommersielle aktører som i stor grad baserte innholdet sitt på underholdning. På grunn av denne konkurransen har den offentlige samtalen på TV ifølge enkelte utviklet seg i retning av det Neil Postman beskriver i boka Vi morer oss til døde.

Da sosiale medier gjorde sitt inntog på 2000-tallet, ble skillet mellom profesjonelle og ikke-profesjonelle avsendere visket bort. I dag foregår mye av den offentlige samtalen i Norge i sosiale medier som Facebook og Twitter, og i kommentarfelt i nettaviser. Noen nettaviser har de siste åra sett seg nødt til å stenge kommentarfeltene, blant annet på grunn av hets og falske beskyldninger mot politikere og andre.

CC BY-SASkrevet av Øyvind Høie og Ragna Marie Tørdal.
Sist faglig oppdatert 14.02.2018

Læringsressurser

Mediebruk og mediepåvirkning

Læringssti

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter

Vurderingsressurs