Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Mediekonvergens (2010– )

Mediekonvergens betyr at ulike medier nærmer seg hverandre og smelter sammen. Radio og TV har egne hjemmesider og bruker også sosiale medier som formidlingskanal. Noen aviser har egen nett-TV.

Medieforsker Tanja Storsul om mediekonvergens

Hva er konvergens?

Begrepet konvergens er i utgangspunktet hentet fra matematikken. Der betyr det at kurver nærmer seg hverandre for til slutt å gå sammen. Hovedforutsetningen for konvergens innen medie- og kommunikasjonsmarkedet er at alle medieuttrykk kan formuleres i to-tallssystemet, i 0 og 1.

I utredningen NOU 1999: 26 Mediekonvergens ble det skissert en utvikling der de ulike tjenestene etter hvert ville gå mot mer eller mindre sammenvevde informasjons- og kommunikasjonstjenester. I utredningen heter det blant annet at vi i en framtidig digital mediehverdag vil kunne "surfe på internett via det tradisjonelle fjernsynsapparatet i stuen" eller "se på fjernsyn via PC".

Det står også:

Konvergensutviklingen medfører at omfanget av innholdstilbud øker dramatisk. Paradoksalt nok styrker dette begrunnelsen for å opprettholde et allmennkringkastertilbud. Konvergensutviklingen vil med nødvendighet innebære en globalisering og kommersialisering av tilbudet av radio- og fjernsynstjenester. I denne situasjonen vil allmennkringkasterne kunne fylle en rolle som viktige korrektiver til det markedet selv vil frembringe av tjenester.

Les mer om ulike former for konvergens

Konvergensutvalget identifiserer fire dimensjoner ved konvergens i media:

  1. Tjenestekonvergens innebærer at de ulike tjenestene henter formelementer fra hverandre, og at det utvikles stadig flere interaktive tjenester.
  2. Nettkonvergens betyr at infrastrukturene i praksis kan understøtte alle typer digitale informasjons- og kommunikasjonstjenester, samt at distribusjonsnettene bygges ut med returkanaler, slik at brukerne kan kommunisere direkte med tilbyderne av tjenestene.
  3. Terminalkonvergens betyr at selve mottakerapparatene blir digitale, og at de dermed kan motta både radio, fjernsyn og internett, samt spille CD-er, DVD-er og ulike typer spill.
  4. Markedskonvergens følger som en naturlig konsekvens. Det innebærer at økonomiske sektorer som det før var et relativt klart skille mellom, som aviser, kringkasting og spill-leverandører, nå må konkurrere om de samme kundene.

Sendenettet for radio digitaliseres

Radio i Norge er mer eller mindre heldigitalisert. Digitaliseringsprosessen var hovedsakelig aktørstyrt. Det vil si at det var kringkasterne som både betalte for utbyggingen og valgte digital standard for bakkebaserte kringkastingssendinger.

Den digitale standarden kringkasterne valgte, heter Digital Audio Broadcasting. Teknologien er utviklet i Europa som del av EUs forskningsprosjekt Eureka 147 og bar først betegnelsen DAB. Teknologien fikk siden en teknisk oppgradering av lyden og ble utviklet til DAB+. De første prøvesendingene i Norge med DAB startet på midten av 1990-tallet. Siden 2017 er alle radiosendinger i DAB-nettet blitt sendt med DAB+.

Filmklipp om DAB og lydkvalitet

Selv om digitaliseringsprosessen var aktørstyrt, stilte staten visse krav til digitaliseringen. I 2011 bestemte Stortinget at fem krav (slukkevilkår) måtte oppfylles før de riksdekkende radiokanalene kunne fullføre overgangen fra FM til DAB og bli heldigitale:

  1. Dekningen for NRKs kanaler måtte tilsvare NRK P1s befolkningsdekning på FM.
  2. Dekningen for de kommersielle riksdekkende radiokanalene måtte være på minst 90 prosent.
  3. Digital radio måtte tilby en merverdi for lytterne.
  4. Det måtte finnes rimelige og teknisk tilfredsstillende løsninger for radiomottak i bil.
  5. Minst halvparten av lytterne måtte lytte daglig til en digital plattform.

I april 2015 besluttet regjeringen at alle fem slukkevilkårene var innfridd, og at slukking av FM-nettet for riksdekkende radiokanaler kunne starte i 2017. I løpet av 2017 ble de riksdekkende FM-sendingene slukket region for region. De fleste lokalradioer kunne fortsette å sende på FM også etter 2017. Digitalradio er også tilgjengelig via nett-radio, digital-TV, apper og lignende.

Systematisk målgruppetenkning

Bak NRKs lansering av sin nye trekanal-radio i 1993 lå det klare tanker om segmentering av ulike markeder for de ulike radiokanalene. Dette var en tankegang som brøt tvert med den tradisjonelle programmeringen av en allmennkringkaster, som skulle presentere "litt for enhver smak". Etter en time med musikk skulle det følge et verbalprogram, og etter en halvtimes barneprogram skulle det være noe for de eldre.

Inspirert blant annet av australske ABC tok radiodirektør Tor Fuglevik denne tanken helt ut da han i 1995 lanserte Alltid Klassisk som verdens første heldigitale radiokanal, og i 1997 Alltid Nyheter. Dette var kanaler som skulle sende samme type innhold hele døgnet. Kanalmangfoldet skulle føre til at lytterne kunne velge hva de ville høre på, i stedet for at én kanal skulle dekke alle interesser.

Les mer om digitale radio- og fjernsynskanaler

DAB-nettet muliggjorde lansering av flere kanaler. I 1999 kom NRK Sami Radio, sommeren 2000 kom NRK mP3 med litt tøffere musikk enn Petre sendte, og høsten 2000 kom NRK Urørt med Petre-lytternes egne musikkopptak. Det samme året ble NRK Stortinget lansert med direktesending av alle forhandlinger i nasjonalforsamlingen. I 2004 ble Alltid Folkemusikk lansert som NRKs tiende radiokanal, i 2005 fulgte NRK P1 Oslofjord, i 2006 retrokanalen NRK Gull og i 2007 Alltid Jazz. Alle kanaler ble hovedsakelig distribuert på DAB og internett.

Omleggingen av linjenettet for fjernsynssendinger fra analogt til digitalt har hatt et langt raskere tempo. I 2002 etablerte NRK og TV2 Norges televisjon AS (NTV) med sikte på å skaffe seg konsesjon for å etablere og drive Norges framtidige bakkenett for digital-TV. Høsten 2005 trådte Telenor inn som likestilt medeier i selskapet. Sommeren 2006 tildelte Samferdselsdepartementet selskapet konsesjon for utbygging og drift av et digitalt bakkenett i 15 år. Norkring har stått som teknisk utbygger, mens RiksTV, som er eid av TV2, NRK Aktivum og Telenor, har ansvaret for å tilby betal-TV-pakker i NTVs bakkenett. NRK plikter å tilby sitt allmennkringkastingstilbud gratis i bakkenettet. Slukkingen av det analoge bakkenettet startet i Rogaland høsten 2007, og i 2010 var prosessen avsluttet for hele landet. Etter analog slukking ble det montert nytt utstyr i de 430 sendepunktene og de 531 småsenderne i satellittskyggen for å kunne utvide tilbudet ved også å ta i bruk de frigjorte frekvensene som ble brukt til analog distribusjon.

Mediekonvergens i praksis

Med internett som en felles base har de ulike mediene hentet mange former fra hverandre. Kringkastingsselskapene har måttet lære seg å publisere skriftlig informasjon, mens avisenes nettsteder i stadig større grad tilbyr lyd- og videoinnhold.

Distribusjonsnettene er også bygd ut med returkanaler, slik at brukerne kan kommunisere direkte med tilbyderne av tjenestene. Gjennom slukkingen av det analoge linjenettet for overføring av fjernsynssignaler er alle brukere av tjenestene i Norge nå knyttet til ett eller flere digitale nettverk. Og store økonomiske aktører som Telenor, Modern Times Group (MTG), ProSiebenSat 1 Media, Schibsted, Egmont og A-pressen er engasjert på flere medieplattformer. Noen av dem forsøker dessuten å utvikle en såkalt vertikal integrasjon, det vil si å få kontroll med flest mulig ledd i verdikjeden.

De sosiale medienes inntog

Det har imidlertid også kommet en helt ny type tilbydere av medier på banen, nemlig de selskapene som har spesialisert seg på å utvikle såkalte sosiale medier. En gjengs definisjon av sosiale medier er at det er ulike tilbud på internett som kjennetegnes ved at brukerne deler innhold med hverandre. I motsetning til i tradisjonelle medier er det brukerne som legger føringer for hva innholdet skal være. Vi sier at innholdet er brukergenerert.

Konkurranse fra Netflix og HBO

I perioden 2010 til 2020 fikk de tradisjonelle fjernsynskanalene sterk konkurranse fra strømmetjenester som viser dramaserier og filmer on demand. Det betyr at enkeltpersoner fritt kan velge hva de vil se, fra et rikholdig innholdsarkiv. Store internasjonale aktører som Netflix og HBO konkurrerer i dag med norske fjernsynskanaler om tilbud til norske seere.

Sist oppdatert 16.12.2020
Skrevet av Svein Sandnes og Medietilsynet

Læringsressurser

Norsk mediehistorie

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?

Læringssti

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter

Kildemateriale