Hvordan kan tjenesteytende bedrifter finne fram til hvilken timepris de skal benytte når de fakturerer kundene sine for oppdrag? Her skal vi bruke et lite vekterfirma som eksempel og se på hvordan de kan gå fram for å regne ut timeprisen til kundene sine.

Vi antar i dette eksempelet at firmaets totale inntekter er antallet timer de har vektere ute hos kunder, ganget med timeprisen. Utfordringen er å finne en timepris som gir en totalinntekt som er større en de totale kostnadene, og som helst også gir litt fortjeneste.

Det er ikke mulig å ha en vekter ute i inntektsbringende arbeid 52 uker i året. Ferier, helligdager, fravær og kursing må også regnes inn. La oss si at en vekter kan være disponibel 5 dager i uken 42 uker i året.

Prøv selv!

Hvor mange salgbare arbeidsdager har en vekter da i året?

Det er heller ikke mulig å fakturere kundene for 100 prosent av den disponible tiden til vekteren. Det er vanlig å regne utnyttelsesgraden til å være 70–80 prosent.

Prøv selv!

Hvor mange salgbare timer vil en vekter ha i året dersom vi tar utgangspunkt i en arbeidsdag på 7,5 timer og en utnyttelsesgrad på 80 prosent?

Hvis bedriften har fem vektere, vil det totale antallet salgbare timer bli 6 300 (1 260 · 5).

Så må bedriften fordele de totale faste kostnadene på timene. Her må alle de faste kostnadene med, både lønnskostnader, administrasjonskostnader, husleie og alle andre faste kostnader bedriften har i løpet av et år. Det eneste som ikke skal med her, er variable kostnader som materialkostnader, kjørekostnader og annet som kundene blir fakturert for i tillegg til timeprisen.

Dersom bedriften har kostnader på 3 500 000 kroner, vil kostprisen per time bli 556 kroner (avrundet).

For å få et overskudd må bedriften legge til en fortjeneste på kostprisen. Ønsker de en fortjeneste på 15 prosent, må de sette timeprisen til 639 kroner (556 · 1,15).

Slik ser det ut når vi setter eksempelet vårt opp i en tabell:

Prøv selv!

Hva blir timeprisen inklusiv merverdiavgift når merverdiavgiften er 25 prosent?