Case
Per er 8 år, og han har nettopp begynt i 3. klasse. Han er en sosial gutt, og han trives godt på skolen. Per har diagnosen lett psykisk utviklingshemmet. Han får noe oppfølging og ekstra hjelp i timene på skolen, men har ellers fungert fint sosialt sammen med de andre barna. Per har et godt språk, selv om det kan være noe utydelig innimellom.
Det ser også ut til at Per har en god språkforståelse, altså at han forstår godt det folk sier til ham.
Du jobber som fagarbeider på SFO. Ved noen anledninger har du lagt merke til at Per blir stående alene, og det ser ut til at han ikke deltar i leken med andre barn på samme måte som tidligere. Det er ikke observert at de andre barna oppfører seg ufint mot Per. I forbindelse med frilek på SFO, og når det er utetid, har Per begynt å bli lei seg, og han gir uttrykk for at han ikke ønsker å delta i leken. Ut over det sier han lite om hva han tenker på.
Du har kjent Per siden han begynte i 1. klasse, og du bestemmer deg for å snakke med Per om dette.
Spørsmål
Er det noen forberedelser du bør gjøre før du snakker med Per, for eksempel spørre om noen andre voksne har observert noe spesielt?
Er det noen spesielle hensyn du må ta når du snakker med Per?
Hvordan bør du legge opp samtalen for å skape trygghet og tillit?
Hva kjennetegner en god samtale, og hvordan kan du bruke kunnskap om det for å få til en god samtale med Per?