En slik forarbeids- eller kartleggingsprosess kan for eksempel inneholde:
- hvilke observasjoner som er grunnlag for planleggingen
- hvem som skal delta i aktiviteten
- hvor mange barn som skal delta (hvis ikke alle skal delta, hvordan skal utvelgelsen foregå?)
- hvor gamle barna er
- hvor mange voksne som skal delta, og hvordan arbeidet skal fordeles
Utgangspunktet for aktiviteten
- Hva er målet for aktiviteten, og hva skal barna lære i løpet av aktiviteten?
- Hva kan barna fra før?
- Har noen av barna spesielle behov som vi må ta hensyn til (lærevansker, funksjonsnedsettelser, religion, osv.)?
- Hva slags informasjon er nødvendig å gi til barna, foreldrene og de voksne før, under og etter aktiviteten?
Nødvendige ressurser for aktiviteten:
- Krever aktiviteten noe nødvendig utstyr?
- Hvor mye tid skal aktiviteten ta?
- Kan de voksne det må kunne, for å lede eller gjennomføre aktiviteten?
Et nyttig verktøy i denne forarbeidsprosessen er den didaktiske relasjonsmodellen
Begrepet didaktikk har vært i bruk siden oldtiden, men fra 1700-tallet er det brukt i pedagogikken om det som har med undervisning å gjøre.
Bjarne Bjørndal og Sigmund Lieberg utviklet i 1978 den didaktiske relasjonsmodellen for å gi lærerne et verktøy for å planlegge undervisningen. Den didaktiske relasjonsmodellen er en av mange modeller som kan brukes for å planlegge og gjennomføre aktiviteter.
Modellen legger vekt på ulike faktorer som er viktige når man planlegger aktiviteter og undervisning, og relasjonen mellom disse faktorene. Modellen kan benyttes både i forarbeidet, planleggingen, gjennomføringen av en pedagogisk aktivitet, og som et verktøy for å reflektere over aktiviteten i etterkant.
En barne- og ungdomsarbeider jobber på ulike arenaer. Skole og barnehage har læreplaner og rammeplaner som styrer arbeidet. Det er naturlig å ta i bruk den didaktiske relasjonsmodellen når vi planlegger undervisning og aktivitet.
Som barne- og ungdomsarbeider er du ansvarlig for å lede ulike aktivitetsgrupper. Det kan for eksempel være ei bakegruppe i en skolefritidsordning eller ei fotogruppe på en ungdomsklubb. Den didaktiske relasjonsmodellen er et nyttig verktøy når du skal planlegge aktiviteten.
Den didaktiske relasjonsmodellen er en modell som biter seg selv i halen. De ulike faktorene i modellen følger ikke en bestemt rekkefølge, men påvirker hverandre gjensidig. Blir en av faktorene i modellen endret, påvirker det de andre faktorene. Hvis du skal male med ei gruppe barn og har glemt å sette fram vannglass, så påvirker det hvordan aktiviteten blir gjennomført. Med denne modellen kan du lett finne ut hvilken del i planen som ikke gikk som planlagt, og hvilken del av planen som gikk bra. Dette er nyttig informasjon som er viktig at du tar med deg neste gang du skal planlegge en aktivitet.
Mål
Før aktiviteten tar til, må du som barne- og ungdomsarbeider danner deg tanker om hva du ønsker barna skal sitte igjen med etter at økten er ferdig.
Innhold: Innholdet i aktiviteten er det som skal læres eller gjennomføres. Det er ulikt innhold for ulike grupper barn. I skolen kan det for eksempel være matematikk eller lesing, og i en ungdomsklubb kan det være foto i ei fotogruppe.
Rammefaktorer
Rammefaktorene er de rammene som ligger til grunn for gjennomføringen. I skolen og barnehagen er det læreplaner og rammeplaner som styrer hva som skal skje. Rammefaktorer kan også være stedet der aktiviteten gjennomføres, hvor mye tid vi har til rådighet, barne- og ungdomsarbeiderens kompetanse, størrelsen på gruppen og læremidler en har tilgjengelig.
Deltakerforutsetninger
Deltakerforutsetninger er de ulike kulturelle, sosiale, fysiske og psykiske forutsetningene som barn og voksne møter med i situasjonen. Et barn med nedsatt funksjonsevne har andre forutsetninger enn et barn uten nedsatt funksjonsevne.
Arbeidsmetoder
Arbeidsmetoder er en beskrivelse av hvordan du helt konkret vil gjennomføre aktiviteten. De tar utgangspunkt i både barnas og de voksnes forutsetninger for å gjennomføre aktiviteten.
Vurdering
Vurderingen bruker vi til å finne ut hvordan aktiviteten fungerte, og om den ble gjennomført i henhold til målene. Hvordan var læringsutbyttet for barna? Hva kan vi gjøre annerledes neste gang? Hva har barna lært? Hva har vi som voksne lært i planleggingsprosessen og gjennomføringen?