Trollviser, dyreviser og skjemteviser

Åpne bilde i et nytt vindu

Offentlig eie

Bilde: Theodor Kittelsen

De fleste av de nordiske trollvisene handler om mennesker som vonde krefter får makt over. I visa Villemann og Magnill er det en ond skjebne som gjør at nøkken får makt over Magnhild. Men den kjærligheten Villemann føler for henne, gir ham større makt enn de onde kreftene; han greier til og med å snu selve skjebnen og redder henne fra nøkkens grep.

Mange trollviser handler om unge jenter som blir "bergtatt" av trollet. Eksempel på slike viser er Liti Kjersti og Margjit Hjukse. Bakgrunnen for disse visene kan være fortellinger om jenter som blei voldtatt og drept. Slikt har skjedd til alle tider, men i middelalderen blei disse historiene forklart ved at det var de underjordiske som hadde tatt jentene med seg inn i berget.

Dyreviser og skjemteviser nevnes vanligvis i samme gruppe, fordi de fleste dyreviser er skjemteviser. Disse visene, som er yngre enn de andre, skiller seg ut ved å være humoristiske. Humoren kunne ofte være ganske frisk. Eksempler på skjemteviser er Visa om Mass og Lasse og Kjerringa med staven.

Den bakvendte visa er ei dyrevise som også er ei skjemtevise. Den fins i mange versjoner rundt om i landet. Nedenfor finner du utdrag fra en moderne versjon.