Den lukkede beholders metode (cuvee-close-methode)
Her foregår annengangs gjæring på en lukket tank i stedet for på flaske som i Champagne. For å få vekk bunnfallet filtreres vinen, og temperaturen settes ned til −4 ºC før den tappes på flasker. Den lave temperaturen binder karbondioksidet til vinen slik at det ikke forsvinner under tappingen.
Dette er en mye billigere produksjon, og vinen kommer hurtigere i salg, men kvaliteten er ikke den samme som for champagne. Musseringen (boblene) er heller ikke så fin.
Transfer-/overføringsmetoden
Dette er en mellomting mellom champagne- og tankmetoden. Annengangs gjæring foregår på flasker, men i stedet for den tungvinte måten man fjerner bunnfall på i champagnen, filtreres vinen før den tappes over på nye flasker. Denne måten er mye brukt i USA.
Karboniseringsmetoden
Denne metoden er den rimeligste og blir ikke sett på som helt akseptabel av enkelte. Det foregår på samme måte som man lager mineralvann. Vinen tilsettes rett og slett CO2. Denne metoden brukes gjerne på hvitvin av lav kvalitet. Karbondioksid kan dekke over mangel på kvalitet. Boblene blir forholdsvis store og forsvinner raskt.
De forskjellige metodene brukes i de fleste land, også champagnemetoden. Andre land som EU har handelsavtale med, har imidlertid ikke lov å skrive dette på etiketten, så de omtaler den som methode classic. Spania har sin egen benevnelse. Der kaller de den cava.
I Italia bruker man betegnelsen spumante om vanlig musserende vin, mens frizzante er en vin med svak mussering.
I Tyskland kalles musserende vin for Sekt. Har vinen denne betegnelsen, behøver ikke vinen en gang være tysk. Den kan komme fra et annet land og bare være gjort musserende i Tyskland. En annen generell betegnelse er Schaumwein. Bedre kvalitet er det om vinen betegnes som Deutcher sekt. Da er vinen produsert i Tyskland. Den høyeste kvaliteten er Prädikatsekt.
I USA bruker vinprodusentene betegnelsen champagne på musserende vin, men den kan ikke eksporteres.