Hopp til innhold

Fagartikkel

Journalistikk – et risikoyrke

I et land med pressefrihet kan journalister fritt publisere informasjon i aviser, radio, TV og på nett uten forhåndskontroll fra offentlige myndigheter. I autoritære regimer er journalistikk et risikoyrke.

LK20LK06

Journalistikk er et farlig yrke. Denne NRK-reportasjen fra 2012 forteller om arbeidsforholdene for journalister i Rwanda. Dessverre har ikke forholdene endret seg til det bedre.

Pressefrihet – et kjennetegn på demokrati

Et av de viktigste prinsippene i et demokratisk samfunn er at alle borgere har rett til å mene hva de vil og å gi uttrykk for det i skrift og tale. Pressefrihet betyr at en journalist fritt kan publisere informasjon i aviser, radio, TV og på nett uten forhåndskontroll fra offentlige myndigheter.

I et autoritært samfunn vil både enkeltborgere og massemedier være underlagt sensur fra myndighetenes side. I totalitære regimer er det å være journalist et risikoyrke.

Trumps angrep på journalister

Dessverre har utviklingen de siste årene vist at stadig flere regimer, også de som kaller seg demokratiske, ser på journalister som fiender. For eksempel så utpekte Donald Trump journalister som fiender av det amerikanske demokratiet da han var president .

Twitter-melding fra 2018 der president Donald Trump beskylder mediene for å være korrupte. Faksimile.

Donald Trump så på journalister som fiender og hevdet at amerikanske medier var korrupte.

Drap og forfølgelse av journalister

I perioden 2006–2020 ble over 1200 journalister drept for å ha rapportert nyheter og informasjon til folk, ifølge UNESCO. Ni av ti journalistdrap blir ikke oppklart.

Ifølge journalistorganisasjonen Reportere uten grenser (RSF) ble 50 journalister drept mens de var på jobb i 2020. I 2021 var tallet 46. I tillegg ble mange fengslet og forfulgt av myndighetene.

Organisasjonen Reportere uten grenser rapporterer jevnlig om overgrep mot journalister over hele verden:

Reportrar utan gränser: Pressfrihetsindex

  • Hvor mange journalister ble drept i fjor?
  • Det er en viss sammenheng mellom graden av demokrati i et land og hvordan landet behandler journalistene sine. I hvilke land er det mest risikabelt å være journalist nå?
Journalisten Maria Ressa tar imot Nobels fredspris i Oslo. Foto.

2021 mottok den filippinske journalisten Maria Ressa Nobels fredspris. Hun delte prisen med den russiske journalisten Dmitrij Muratov. Begge blir forfulgt av styresmaktene i hjemlandene sine.

Fredsprisvinner truet på livet i Filippinene

I 2021 mottok den filippinske journalisten Maria Ressa Nobels fredspris. Nobelkomitéen mente at hun gjennom sin uredde og kritiske journalistikk har bidratt til å forsvare menneskerettigheter og demokrati. Maria Ressa har i mange år blitt rettsforfulgt i hjemlandet for avsløringer av korrupsjon og vanstyre på Filippinene.

Hun har også blitt utsatt for dårlig skjulte drapstrusler fra den filippinske presidenten på direktesendt TV. Se klipp fra sendingen på NRK: Forfulgt og truet på livet – nå får hun Nobels fredspris

Fatullajev kjemper for ytringsfrihet i Aserbajdsjan

Aserbajdsjan er et eksempel på et autoritært regime. Her blir mange journalister kastet i fengsel, og aviser og kringkastingsstasjoner risikerer å bli stengt dersom de våger å kritisere makthaverne. Den kjente avisredaktøren Eynulla Fatullajev er en av dem som kjemper for ytringsfrihet i Aserbajdsjan. I mai 2012 mottok han Unescos ytringsfrihetspris, World Press Freedom Prize.

Eynulla Fatullajev ble arrestert av myndighetene i 2007. Han ble anklagd for å spre falsk informasjon om den såkalte Khojali-massakren i 1992, der hundrevis av aserbajdsjanere mistet livet. Amnesty International, Den norske Helsingsforskomitéen og en rekke andre menneskerettighetsforkjempere aksjonerte for å få Fatullajev satt fri. I mai 2011 ble han endelig en fri mann, etter å ha blitt fullstendig renvasket av menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.


Sist oppdatert 09.03.2022
Skrevet av Ragna Marie Tørdal og Kristin Skare Orgeret
Rettighetshaver: Amendor AS

Læringsressurser

Ut i verden