Globalisering og teknologisk utvikling påvirker den internasjonale medieøkonomien. I rike land utgjør medieindustrien en større del av bruttonasjonalproduktet enn i fattige land.
Medieindustriens del av BNP
Medieindustrien spiller en mer sentral rolle i rike land, som Storbritannia, USA og Japan, enn i fattige land. I USA utgjør medieindustrien en like stor del av bruttonasjonalproduktet (BNP) som klær og drivstoff. Medieindustrien får stadig større betydning i land som Brasil, Kina, India og Russland.
Bruttonasjonalproduktet (BNP) er summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år.
De store sluker de små
De fire store amerikanske mediegigantene Amazon, Apple, Google og Facebook hadde i 2017 en samlet verdi som tilsvarte Frankrikes brutto nasjonalprodukt – verdens sjette største økonomi. Selskapene har også utvidet foretningsdriften til nye områder. Amazon driver dagligvarebutikk. Google bygger selvkjørende biler. Apple har startet bankvirksomhet.
Les mer i artikkelen "Google, Amazon, Facebook og Apple driver nå med alt fra romfart til dagligvarer. Konkurrenter over hele verden skvises og slukes." på Aftenposten
Facebook og Google konkurrer med regionale aviser og TV-selskaper om reklamekronene. Det har ført til at en rekke land, også Norge, har tatt til orde for at de store, globale aktørene må forholde seg til regelverk og konkurransevilkår i de statene de opptrer i, på linje med nasjonale medieaktører.
Drivkreftene
Fire viktige drivkrefter påvirker medieøkonomien både i Norge og internasjonalt.
- Globalisering
Medieindustrien opptrer på tvers av landegrensene. Medieinnhold spres over landegrensene. Store mediekonserner eier mediebedrifter på flere kontinenter. - Regulering
Medieindustrien reguleres av statlige bestemmelser. Hensikten med slike reguleringsvedtak er å øke konkurransen og beskytte de som arbeider i bransjen, og egen befolkning som konsumenter. - Teknologisk utvikling
Den teknologiske utviklingen har både vært til gagn og ugagn for medieøkonomien. Gamle økonomiske modeller basert på eksemplarframstilling av innhold fungerer ikke lenger i en digitalisert tidsalder. I sum er likevel fordelene mye større enn ulempene. Ny teknologi tilbyr raskere og lettere verktøy for å levere underholdning og informasjon. - En ny type mottakere
Publikum er ikke lenger passive konsumenter, men aktive produsenter av innhold. Dette er en ny virkelighet som utfordrer tradisjonell arbeidsdeling. Konsumentene er heller ikke lenger en enhetlig gruppe. Ulike aldersgrupper, etniske grupperinger og folk med ulik utdanningsbakgrunn har forskjellige preferanser. Mediene bruker derfor flere ressurser på å kartlegge publikums medievaner slik at innholdet kan skreddersys til målgruppen, noe som igjen gir fornøyde annonsører.