Skapelsesmyter
En skapelsesmyte er en fortelling om hvordan verden og menneskeheten er blitt til. De mytene vi kjenner bygger ofte på fortellinger som har blitt overlevert muntlig fra generasjon til generasjon, og først senere nedtegnet i religiøse eller historiske skrifter.
Mytene legger også føringer for måten vi oppfatter verden på i dag og for det grunnleggende menneskesynet i en religion eller kultur. Mytene blir gjerne tolket på nye måter etter hvert som samfunnet endrer seg, slik eksemplene nedenfor illustrerer.
I en av skapelsesmytene i Bibelen gir Gud mennesket råderett over jorda og andre levende skapninger:
Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden. (1. Mosebok kap.1. 28–29).
Fortellingen har blitt forstått slik at mennesket har rett til å utnytte og forbruke alle andre levende skapninger på jorda. I dag legger mange vekt på at budskapet i myten er at mennesket har et spesielt ansvar for naturvern og bærekraftig utvikling på kloden vår ("det kristne forvalteransvaret"). Lignende myter finner vi i flere andre religioner, for eksempel i samisk mytologi.
En annen bibelsk skapelsesmyte handler om hvordan mennesket ble skapt som mann og kvinne. Gud så at det ikke var godt for Adam å være alene. Derfor formet han kvinnen (Eva) av mannens (Adams) ribbein:
Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Mens han sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt. Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen. Da sa mannen: «Nå er det bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt. (1. Mosebok kap.2. 18–21).
Historisk er denne fortellingen blitt brukt av jøder, kristne og muslimer til å legitimere hvorfor kvinner i sin natur er underordnet mannen. Men i samfunn preget av idealer om likestilling legges det i dag vekt på at myten egentlig sier at menn og kvinner er av samme substans, og derfor likeverdige.
Skapelsesmyter i ulike kulturer
Mange skapelsesmyter tar utgangspunkt i et kaos der gudommelige krefter griper inn og etablerer en ordnet tilværelse, et kosmos. Det er dette som i neste omgang gjør det mulig å etablere liv. Men mytene har ulike forklaringer på hvordan livet, og med det mennesket, oppstod.
I buddhismen er man lite opptatt av forestillinger om hvordan verden og menneskene ble til. I hinduismen finnes det en forestilling om en syklus som består av skapelse, opprettholdelse og ødeleggelse.
Skapelsesmyter som har sin opprinnelse i Midtøsten og Europa er hovedsakelig lineære. Universet og mennesket ble på et tidspunkt skapt, og har utviklet seg videre langs en tidslinje fram mot den verden vi kjenner i dag. Men i disse religionene finnes det også katastofemyter som omtaler hvordan verden går under, og en ny verden stiger fram. Eksempler er fortellingen om den store flommen som vi finner i mange kulturer, beskrivelsen av ragnarok i norron mytologi og jødiske, kristne og muslimske beretninger om det store endetidsslaget ved Harmageddon som gjør ende på verden slik vi kjenner den i dag.
Jorden blir skapt
I mange skapelsesmyter er det guder eller gudommelige krefter som setter skapelsesprosessen i gang. En fem tusen år gammel egyptisk myte forteller hvordan skaperguden Atum stiger opp av havet og skiller vannet fra tørt land. Deretter skilles himmel og jord.
Den bibelske skapelsesmyten i 1. Mosebok kap.1 ("sjudagersfortellingen") har jøder og kristne til felles. På den første dagen skiller Gud (Jahve) jord og himmel og lys og mørke. Det er Guds ord som er den skapende kraften. Dag for dag vokser det universet vi i dag kjenner, fram: himmelhvelvingen, hav og land, sol og måne, alt som vokser og gror, fisker, fugler og dyr, og til slutt mennesket. På den sjuende dagen var skaperverket fullført, og da hvilte Gud.
I en annen egyptisk skapelsesmyte er det samspillet mellom urkreftene vann, luft, mørke og evighet som føder guden Ra. Dette er forestillinger vi kan gjenkjenne fra norrøn mytologi, der urjotnen Yme og den underlige skikkelsen Bure blir til som et resultat av møtet mellom is og ild i Ginnungagap. Yme og Bure blir stamfedre til guden Odin.
Mennesket blir skapt
Det finnes ulike fortellinger om hvordan mennesket ble til. I den bibelske sjudagersfortellingen er mennesket skapt av Gud «i Guds bilde», og står derfor i særstilling i forhold til Gud og til andre levende vesener.
Den andre bibelske skapelsesfortellingen, som vi finner i 1. Mosebok kap.2, har jøder og kristne også felles med muslimer. I denne myten former Gud (Allah/Jahve) det første mennesket (Adam) av støv og vann, og blåser liv i det. Vi finner denne forestillingen igjen i det lutherske begravelsesritualet når presten sier: «Av jord er du kommet, til jord skal du bli».
En lignende forestilling finnes i norrøn mytologi, der Voluspå sier at mennesket ble skapt av jord, mens Den yngre Edda forteller at de første menneskene, Ask og Embla, oppstod fra to trestokker som Odin pustet liv i, og som guden Høne gav forstand. I gresk mytologi sies det også at titanen Promethevs formet mennesket av leire og gav det ilden.
Kampen mellom det gode og det vonde
Mange kulturer har myter som handler om en urkamp mellom gode og onde, eller konstruktive og destruktive, krefter i tilværelsen. Denne forestillingen preget blant annet zoroastrismen.
Sentralt i religionen til dagens forfulgte folkegruppe jesidiene er dyrking av den falne engelen Melek Taus (påfugl-engelen). Vi finner spor av de samme forestillingene i Det gamle testamentet i fortellinger som omtaler engler og demoner (Satan). Dette viser hvordan religiøse og kulturelle forestillinger er påvirket av myter i nabokulturer.
I Det gamle testamentet finnes også fortellinger om det onde sjøuhyret Leviatan. Myten om Leviatan stammer fra egyptisk mytologi, men vi finner den også igjen i norrøn mytologi i Midgardsormen som guden Tor kjempet mot.
Fortellinger om den store flommen
I den sumeriske skapelsesmyten bestemmer gudene seg for å utrydde menneskene og lar jorda bli oversvømt av en stor flom i syv dager. Sumererne var en folkegruppe som for sju tusen år siden bodde mellom elvene Eufrat og Tigris i det som i dag er Irak. Ifølge myten får Ziusudra (Atrahasi) beskjed om å bygge en stor båt, og de som velges ut til å bli med om bord, er de som for framtida skal befolke jorda.
Fortellingen om den store flommen finner vi igjen i det babylonske Gilgamesj-eposet, i jødiske, kristne og islamske religiøse skrifter (fortellingen om Noas ark) og i gresk mytologi.
Kilder
- Store norske leksikon: https://snl.no/skapelsesmyter. Hentet 07.05.19
- Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Skapelsesmyte. Hentet 07.05.19