Høytider
Vaisakhi
Denne høytiden feires i april til minne om at Guru Gobind Singh innstiftet sikh-fellesskapet, khalsaen. Sikhenes gudshus, gurdwaraen, er pyntet til fest. Khalsa-flagget, som har hengt oppe et helt år, blir tatt ned, og et nytt flagg heises opp i den høye flaggstangen. Inne i gurdwaraen resiteres hele skriftsamlingen, Guru Granth Sahib, og nye medlemmer tas opp i khalsaen.
I Oslo arrangeres en stor prosesjon i gatene den første lørdagen etter selve vaisakhi-dagen. Mennene bærer turban eller oransje hodetørklær, og kvinnene dekker håret slik de gjør i gurdwaraen. Foran marsjerer fem menn, som symboliserer de som først ble innviet i khalsaen i 1699. De bærer oransje klær og har lange sverd festet i beltet. Fem kvinner i blå uniformer går også langt foran i prosesjonen. De symboliserer den kvinnelige khalsa-identiteten. Prosesjonen avsluttes med feiring av Turbandagen og framføring av tradisjonell kampsport, samt fargerike folkedanser og musikk fra Punjab.
Vaisakhi er en høytid sikhbarn over hele verden gleder seg til, på linje med religiøse høytider som Id, Hanukkaa og julaften. I videoen under kan du se glimt fra en vaisakhi-feiring. Videoen er fra Gurdwara Sri Panja Sahib i Hasan Abdal i Pakistan.
Bandi chorh diwas
Denne høytiden feires i oktober/november, samtidig med den nordindiske divali-lysfesten. Sikhers feiring er knyttet til fortellingen om Guru Hargobind som ble løslatt fra festningen Gwalior, der han hadde sittet som fange fordi den muslimske stormogulen Jahangir ble lurt av sine astrologer til å sende guruen dit. Da Hargobind omsider ble løslatt, ville han ikke dra dersom han ikke også fikk med seg femtito hinduprinser som fortsatt satt fanget. Ved stor oppfinnsomhet greide han dette, og da han kom tilbake til hovedstaden Amritsar etter løslatelsen, ble folk så glade over å se ham at de tente masse lamper for å ønske ham velkommen.
Høytiden markerer også at Guru Ram Das i 1577 la ned grunnsteinen til sikhers viktigste gurdwara, Harimandir Sahib, i Amritsar.
Sikher feirer hvert år bandi chorh diwas med lys og fyrverkeri til minne om disse hendelsene. I Amritsar er Harimandir Sahib opplyst på spektakulær måte, og mange kommer for å feire høytiden. Norske sikher feirer med sang og musikk, fellesmåltidet langar og lystenning. Tidligere var fyrverkeri del av feiringen, men det er ikke lenger tillatt i Norge på grunn av brannfare.
Gurpurab
Årlig markeres fødselsdager og dødsdager for guruene, såkalte gurpuraber. Fire av disse er viktige for sikher i dag:
- Nanaks fødselsdag i oktober/november
- Arjans martyrium i mai/juni
- Tegh Bahadurs martyrium i november/desember
- Gobind Singhs fødselsdag i desember/januar
I gurdwaraen starter lesning av hele Guru Granth Sahib på fredag, og den avsluttes søndag morgen. Både kvinner og menn skifter på å lese. Feiringen avsluttes med synging av hymner diktet av guruen som markeres. I India og andre land med mange sikher er det vanlig med prosesjoner i gatene, men dette har ikke vært praksis i Norge.
Overgangsritualer
De viktigste overgangsritualene for sikher i dag er: navngivningsritualet, ekteskapsritualet og kremasjonsritualet. Ritualene viser hvordan Guru Granth Sahib følger den enkeltes liv fra fødsel til død.
Navngivningsritualet
Ifølge sikhers tradisjon skal en nybakt mor og hennes familie komme til gurdwaraen med den nyfødte. Der slår lederen for seremonien tilfeldig opp på en hymne i Guru Granth Sahib og foreslår et navn som starter med den første bokstaven i det første ordet i hymnen. Navnet skal så godkjennes av foreldrene. I dag er det ikke uvanlig at foreldre velger den andre bokstaven i det første ordet, dersom de ikke klarer å finne noe navn de liker på den første bokstaven, eller dersom ordet begynner med en bokstav det er vanskelig å lage et navn på (som z eller x).
Ikke alle sikher følger denne tradisjonen i dag, og mange velger barnets navn før de kommer til gurdwaraen. Det er uansett vanlig at foreldrene kommer tilbake dit etter to uker for å få godkjent navnet av sikh-fellesskapet.
Ekteskapsritualet
De fleste sikh-brylluper i Norge foregår i gurdwaraene på Alnabru, i Lier eller i Bergen. Under bryllupsritualet leser seremonilederen en bønn om lykke for brudeparet og gir formaninger om plikter de to har overfor hverandre, familien og fellesskapet.
Synging av en bestemt hymne (‘lavan’) er kjernen i ekteskapsritualet. Under denne vandrer brudeparet fire ganger rundt Guru Granth Sahib, noe som markerer et skille fra hinduers bryllupsritual, der brudeparet går rundt en ‘hellig ild’.
Kremasjonsritualet
Sikher følger indisk skikk og kremerer sine døde. I India blir liket vanligvis kremert samme dag, men i Norge er det vanlig at liket ligger i kjølerom noen dager i påvente av at slektninger kommer fra India. I India starter kremasjonsritualet med at den døde kroppen kles i rene klær og legges på et bål, mens i Norge skjer kremeringen i krematoriet. I begge tilfeller er det gjerne en av sønnene som starter kremasjonsprosessen.
Mens kremasjonen pågår, resiteres en tekst fra Guru Granth Sahib. Asken spres deretter i en elv eller i havet. Gravferdsloven som kom i 1996 gjorde askespredning tillatt etter søknad til Statsforvalteren, noe som gjør at mange sikher velger å spre asken i rennende vann i Norge. Men blant sikher fra den eldre generasjon er det mange som fortsatt ønsker å sende asken til India.
Kilder
Breidlid, H. (2020). Sikher. Oslo: Universitetsforlaget
Neegaard, G. (1993). Religion, livssyn og gravferd. Oslo: Kommuneforlaget
Plesner, I. T. og C. A. Døving (2009). Livsfaseriter. Religions- og livssynspolitiske utfordringer i Norge. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Reichelt, V. (2005). «Til døden skiller oss. Sikhers ekteskapsritualer». I Thorbjørnsrud, B. S. (red.) Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt forlag