Sikhismen – materielle og estetiske uttrykk

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Mariusz Prusaczyk

Opprinnelig ble gurdwara brukt om ‘døren inn til den menneskelige guruen’. En idé utviklet seg om at stedet guruen satt på, var hellig, og sikher skulle derfor gni støvet fra dette hellige stedet på pannen sin. Når guruen kunne gjøre et geografisk sted ‘hellig’, ble disse bestemte stedene naturlig nok viktige. Da sikher fikk større politisk makt mot slutten av 1700-tallet, etablerte man gurdwaraer på stedene der guruene hadde holdt til. I Punjab finnes mange slike ‘historiske gurdwaraer’, som på sett og vis reflekterer en materialisering av sikhenes historie.

Ingen gurdwaraer i diaspora (land utenfor India) kan knyttes direkte til en guru, men bærer ofte navnet til den første guru, Nanak, slik gurdwaraen i Oslo, Sri Guru Nanak Dev Ji, gjør. Ethvert hus som rommer den hellige boka, Guru Granth Sahib, har status som ‘gurdwara’, og khalsa-flagget (nishan sahib) som vaier utenfor, signaliserer nettopp dette.

Selv om sikher ser på tekstsamlingen Guru Granth Sahib som den siste og ellevte guru, har boka også status som sikhers hellige skrift. Slik er den, på linje med andre religioners hellige bøker, et materielt uttrykk for sikhers tro og livsfilosofi.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: MUNISH SHARMA

Bortsett fra Guru Granth Sahib og den utsmykkede plattformen boka hviler på, går to symboler igjen i gurdwaraen: Ik oankar (= én gud) og khanda-symbolet, khalsaens symbol. Siden alle gurdwaraer er styrt av khalsa-sikher, har khanda-symbolet gjerne en framtredende plassering der.

Khanda-symbolet finnes også som emblem på khalsa-flagget, nishan sahib. Også bannerne som bæres i vaisakhi-prosesjonen på Turbandagen i Oslo, har et khanda-emblem.

Sikhers religiøse musikk er hovedsakelig vokal, idet den menneskelige stemmen er hovedinstrumentet. De fleste hymner synges i fellesskap i gurdwaraen, og det er vanligvis en gruppe på tre musikere (ragier) som akkompagnerer sangen (kirtan). De spiller på harmonium og tabla og anvender ulike melodier ut fra hva som er angitt i Guru Granth Sahib for de enkelte hymnene.

Gud som er formløs og ikke kan avbildes, har samtidig gitt seg fysisk til kjenne i historien gjennom de ti menneskelige guruene. Billedlige framstillinger av disse er en naturlig konsekvens av en slik oppfatning. De fleste gurdwaraer har avbildninger av en eller flere av de ti guruene. Plakatene eller maleriene kan dekorere veggen inni selve tilbedelseshallen (diwan-hallen), eller være plassert utenfor denne, slik som i gurdwaraen i Oslo.

Vanligst er framstillingen av den første guru, Nanak, og den tiende guru, Gobind Singh, men mange gurdwaraer har også bilder av den femte guru, Arjan, som led martyrdøden. Han framstilles ofte sittende på en glohet jernplate, som del av torturen. Også andre martyrfortellinger framstilles gjennom folkelig kunst.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Yvan Travert

Mest populær er plakaten av soldaten Baba Dip Singh, som i 1757 fortsatte å forsvare ‘Det gylne tempel’ i Amritsar, selv etter at han var halshogd. Plakaten viser ham med hodet i den ene hånden og sverdet i den andre. Sikh-butikker som deler ut gratis kalendere med slike bilder, bidrar også til å vedlikeholde martyrtradisjonen som et referansepunkt for sikher i dag.

Sikher har nært forhold til steder knyttet til guruenes liv. I India, og spesielt i Punjab, utgjør gurdwaraene en ‘hellig geografi’, siden de er bygget på viktige steder i sikhers historie. Her er to av de viktigste:

Harimandir i Amritsar

Selv om de ikke ses på som egentlige pilegrimsmål, er helligstedene populære reisemål for sikher. Ikke minst har ‘Det gylne tempel’ (Harimandir Sahib) i Amritsar hatt en spesiell appell, både til sikher og ikke-sikher. Mange sikher understreker at de ikke tror at et gudshus eller gurdwara er helligere enn andre, men at Harimandir Sahib er spesielt viktig på grunn av historien og alt som har skjedd der. Andre reiser dit for å få en religiøs opplevelse.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Altaf Qadri

Sikher som kommer til Harimandir Sahib, besøker ikke bare gurdwaraen, men vandrer også rundt på promenaden som går rundt vannbassenget som omgir gurdwaraen, og som forbinder de ulike bygningene. De besøker også de mange minnestedene og museene knyttet til sentrale skikkelser i sikh-historien, der historiske gjenstander som dokumenter, våpen, bruksredskaper, klær og møbler er oppbevart. Noen tar bad i sarovaren (bassenget). Den unike kombinasjonen av sosial arena, tilbedelse, ritualer og vandring i historien gjør gurdwara-komplekset til et viktig besøksmål for sikher fra hele verden.

Billedlige framstillinger av Harimandir-komplekset – i ulike formater – er for øvrig vanlig både i gurdwaraer og i sikh-hjem.

Anandpur

Mange sikher, også norske, kombinerer gjerne et besøk i Harimandir i Amritsar med et besøk i Anandpur. Ifølge tradisjonen var det der Guru Gobind Singh opprettet khalsaen, og i dag besøker ikke minst khalsa-sikher gurdwaraen som er bygget på stedet. Det finnes også en annen gurdwara her, Gurdwara Sis Ganj, som er bygget på stedet der hodet til den niende guru ble kremert etter at han var blitt halshogget i Delhi. Den niende guru, Tegh Bahadur, var den andre sikh-guruen som endte som martyr.