Buddhisme – organisering

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Douglas J. McLaughlin

Sangha står sentralt i alle former for buddhisme, særlig theravada. Sangha er ordensfellesskapet av munker og nonner – det vil si de religiøse spesialistene som er ordinerte, bor i kloster og har viet livet til buddhismen. I moderne tid, og særlig i Vesten, kan sangha også bety hele fellesskapet av buddhister i verden, da også inkludert vanlige folk som ikke bor i kloster.

Sangha er også den tredje institusjonelle delen av buddhismens tre juveler. De tre juvelene kan kalles for buddhismens trosbekjennelse – det vil si kortversjonen av buddhismens viktigste lære.

I sanghaen har munker og nonner vedlikeholdt Buddhas lære i over 2400 år ved å skrive ned, memorere, samle, oversette og forkynne de buddhistiske skriftene til samfunnet for øvrig.

Institusjonen fungerer dermed som et bindeledd mellom samfunnet og "vanlige buddhister" (lekfolk) på den ene siden og buddhistiske spesialister (munker og nonner) på den andre siden. Munkene tilbyr teoretisk og praktisk veiledning, leder rituelle seremonier og sprer Buddhas lære til folket. Buddhistiske lekfolk på sin side støtter sanghaen gjennom donasjoner av klær, mat og andre nødvendigheter.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Jonas Frøland

Munkene og nonnene er levende moralske forbilder for andre buddhister. De organiserer hele livet med det formål å oppnå oppvåkning og følger strenge leveregler som skal tilrettelegge for dette. Disse levereglene for munker og nonner er samlet i en rekke skrifter som kalles for vinaya. Noen få av vinaya-reglene inkluderer å avstå fra all seksuell aktivitet, dans, musikk, behagelige senger, parfyme og en rekke materielle goder. Vinaya-tekstene inneholder også detaljerte instrukser for hvordan hverdagslivet til munker skal organiseres, og hva som skjer hvis noen bryter reglene.

Ifølge de klassiske klosterreglene skal avgjørelser i en lokal sangha vedtas enstemmig og demokratisk, men i praksis er det ofte de eldste munkene som sitter på toppen av hierarkiet som har det siste ordet. Dermed veier antall år man har vært ordinert munk eller nonne, oftest mest i sanghaens indre maktstruktur. Allikevel er nonner alltid underordnet munker i klosterhierarkiet. Nonner må også følge flere regler enn munker.

Det finnes ikke noen sentral leder for noen av de buddhistiske retningene. Det er for eksempel ingen skikkelse tilsvarende paven i katolsk kristendom for alle mahayana-buddhister. Allikevel finnes det mange forbilder og læremestere som også nyter anerkjennelse utenfor den buddhistiske verden. Munker har historisk sett ikke fått lov til å besitte direkte politisk makt, men det finnes noen unntak. Det mest kjente eksempelet er trolig lederen for Gelug-skolen i tibetansk buddhisme, som kalles for Dalai Lama.

Dalai Lama er en ærestittel brukt om Tibets tidligere statsoverhoder som samtidig var åndelige ledere for den største skolen innen tibetansk buddhisme. Lama er det tibetanske ordet for læremester. Nåværende Dalai Lama heter Tenzin Gyatso, og er nummer 14 i rekken. Etter at Kina invaderte Tibet på 50-tallet, har Dalai Lama oppholdt seg i India. I 2011 sa han fra seg sitt politiske lederskap over Tibet og vedholder kun sitt åndelige lederskap. Han ble tildelt Nobels fredspris i 1989 for sitt ikke-voldelige arbeid for forsoning mellom Kina og Tibet.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Inge Gjellesvik

Dalai Lama regnes som en tulku, som betyr en person som kan velge sin neste reinkarnasjon selv. Han anses som en reinkarnasjon av Avalokitesvara, en bodhisattva som av medlidenhet til alle levende skapninger har valgt å gjenfødes for å hjelpe menneskeheten ut av lidelsens og gjenfødelsens fengsel.