Å avgjøre om en person er norsk statsborger, er forholdsvis lett. Det har vi et regelverk som styrer. Når vi skal avgjøre hvem vi omtaler som nordmenn, styres vi i stor grad av egne holdninger, meninger og kanskje også fordommer.
De juridiske sidene ved statsborgerskap er viktig for den enkelte, men for mange vil holdninger i samfunnet være like viktig.
Norskfødt med innvandrerforeldre
I en del sammenhenger kan du komme over begrepet andregenerasjonsinnvandrer. Dette er et begrep som er på vei ut, og vi bruker derfor begrepet norskfødt med innvandrerforeldre i teksten her.
Det å ha foreldre som er født i et annet land, kan bety at man har kulturtilhørighet i to ulike kulturer. En pakistaner med foreldre fra Pakistan kan da omtale seg selv som norsk, pakistansk eller norsk-pakistansk. En og samme person kan kanskje bruke alle disse beskrivelsene om seg selv, alt etter hvem han eller hun prater med.
Yrkesutøvelse
Når du jobber i yrker innenfor helse- og oppvekstsektoren, bør du være klar over dine egne holdninger til mennesker, slik at du kan møte hver enkelt på en profesjonell måte.
Det kan være lett å komme med uttalelser som kan virke ekskluderende fra fellesskapet, men som profesjonell yrkesutøver må du kommunisere på en måte som inkluderer.
Eksempel
I 6. klasse på skolen der du jobber som barne- og ungdomsarbeider, går Mohamed, som har foreldre fra Iran. Mohamed er født og oppvokst i Norge. I en av timene sier en av lærerne: «Kan ikke du Mohamed fortelle fra ditt hjemland». Læreren ønsker å høre noe om Iran, men måten hun sier det på, gjør at Mohamed ikke oppleves som norsk.
Utfordringer til deg
- Hva legger du i begrepet "typisk norsk"?
- Hvordan kan du som fagarbeider kommunisere på en måte som inkluderer alle?
