Det er mulig å genmodifisere planter slik at de selv produserer insektgift. Slike planter kalles BT-planter, etter navnet på jordbakterien som genet er hentet fra.
Giftstoffene dreper insektene som beiter på plantene. Genene blir en permanent del av arvematerialet, og evnen til å produsere giften Bt-toksin vil følge med dersom planten formerer seg.
Kan planter som produserer sin egen insektgift, være løsningen på problemet med overforbruk av sprøytemidler?
Vi kjenner ikke konsekvensen på lang sikt. Den konstante produksjonen av giftstoff i årkrene med genmodifiserte Bt-planter vil gi skadedyr som tåler stadig nye gifter. Da hjelper det ikke å sprøyte mot insektangrep i åkrene med vanlige planter heller. En flere tusen år gammel landbrukstradisjon ødelegges for alltid, plutselig får du frokostblanding krydret med medisiner og industrikjemikalier. Jeg synes at slike planter bare skal dyrkes innendørs for å unngå at andre arter tar opp slike gener.
Selv om vi ikke sprøtyer, blir det hele tiden produsert gift i en åker med BT-planter, så dette er verre en sprøyting. Giften ser ikke forskjell på venn og fiende. Giftstoffene blir mer konsentrert oppover i næringskjedene. Fugler og nyttige insekter dør og store mengder gift forurenser jorda slik at stoffkretsløpet skades. Pollen fra Bt-planter spres til naboåkrer, slik at såkorn derfra også bærer med seg genene til Bt-giften. Giften hoper seg opp i jorda og havner i maten vår, selv om vi ikke kjøper GMO-mat.
Ja! Avlingene blir større, og bruk av sprøytemidler blir redusert. I tillegg blir insektproblemne mindre. Kanskje man kan slå to fluer i en smekk og drepe mygg og på den måten kontrollere sykdommer som malaria!
På amerikansk jord dyrkes det planter som produserer proteiner som kan lege sår eller behandle skrumplever og anemi. Det finnes også varianter som lager antistoffer mot kreft eller vaksiner mot rabies eller kolera.
Teknologien i seg selv er kanskje bra, men den må kontrolleres til fellesskapets beste. Genmodifiseringen kan for eksempel gjøres på lokale arter som er tilpasset forholdene, samtidig som den hindrer at pollen kan spres utenfor åkeren. Det er ikke sikkert at det Monsanto og andre kommersielle aktører tjener på, er den beste løsningen for global matsikkerhet, for den enkelte bonde eller for forbrukerne. Pollen fra BT-planter bør ikke komme i kontakt med andre arter slik at giftgenet spres. Vi må unngå at naturlige lokale arter forsvinner og at mangfoldet reduseres.
Selv om vi ikke sprøyter