Uten atmosfæren, ville energien som jorda mottar fra sola, blitt sendt ut i verdensrommet igjen. Da ville vi hatt gjennomsnittstemperaturer ned mot $$-\; 20°C$$. Heldigvis har vi en atmosfære som holder tilbake en del av denne energien.

Her har vi ikkje rekna med at atmosfæren får energi frå sola. Det har samanheng med at vi har med to former for elektromagnetisk stråling å gjere:

• Energien som jorda mottar fra sola, er stort sett synlig lys, og det går praktisk talt uhindret gjennom atmosfæren.

• Energien som utveksles mellom jord og atmosfære, er stort sett varmestråling, og den blir absorbert av atmosfæren.

Utvekslingen av forskjellige energiformer mellom jorda, atmosfæren og verdensrommet er langt mer komplisert enn det enkle bildet vi har brukt. Blant annet kan transport av energi fra jordoverflaten også foregå ved fordampning av havvann og sirkulasjon av store luftmasser i atmosfæren. Men denne modellen har likevel en fordel fordi den på en enkel måte viser hovedprinsippet for energiutvekslingen mellom sola, jorda og atmosfæren.

Jo større innholdet av drivhusgasser i atmosfæren blir, desto mer vil atmosfæren absorbere av varmestrålingen fra jorda, og desto høyere vil gjennomsnittstemperaturen på jorda bli.

Menneskelig aktivitet har siden den industrielle revolusjonen ført til en økning av drivhusgasser i atmosfæren. Det betyr at atmosfæren absorberer stadig mer av varmestrålingen fra jorda, og da får den tilsvarende mer varmestråling å sende tilbake til jorda.

Ifølge den amerikanske romfartsadministrasjonen NASA, har dette har ført til at gjennomsnittstemperaturen på jorda har økt med ca. 0,8 °C siden 1880^[1]. Hvis ikke utslippene av klimagasser reduseres, kan temperaturen øke adskillig mer.