Når en radiumkjerne sender ut en alfapartikkel (heliumkjerne) med voldsom fart, er det som blir igjen ikke lenger en radiumkjerne. Det er et nytt grunnstoff med en kjerne som har to protoner og to nøytroner færre enn den opprinnelige radiumkjernen. Den nye kjernen er radon (Rn). Denne prosessen kan vi skrive som en reaksjonsligning slik:

$$_{88}^{226}\mathrm{Ra}\to _{86}^{222}\mathrm{Rn}+ _2^4\mathrm{He}$$

Tallene til venstre for de kjemiske symbolene blir kalt høye og lave venstreindekser. Lav venstreindeks er atomnummeret (antall protoner i kjernen). Høy venstreindeks er nukleontallet (antall protoner og nøytroner i kjernen). Summen av de høye venstreindeksene er alltid den samme på begge sider, 226 = 222 + 4. Det samme er tilfelle med de lave venstreindeksene, 88 = 86 + 2. Antall kjernepartikler (nukleoner) av hver sort er altså bevart.

Reaksjonen over skjer med mange radiumkjerner i et stykke radium, men ikke samtidig. Ustabile kjerner omdannes og sender ut stråling uten at vi på forhånd vet hvilke atomkjerner som kommer til å reagere (desintegrere). I alle radiumstykker blir i gjennomsnitt halvparten av radiumkjernene omdannet til radon i løpet av 1600 år.

Prosessen der ustabile atomkjerner omdannes gjennom radioaktive prosesser og sender ut alfa-, beta- og/eller gammastråling, kalles desintegrasjon.

Hvis vi tenker oss at vi starter med 100 radiumatomer i dag, er det igjen 50 etter 1600 år. Deretter er det igjen 25 etter nye 1600 år, og etter i alt 4800 år er det igjen omtrent 12, osv.
Vi sier at radium har en halveringstid på 1600 år.

Radon som oppstår når radiumkjernen går i stykker, er også radioaktiv og har en halveringstid på ca. fire døgn. Uran ( U), har en halveringstid på nesten fem milliarder år.

Jorda er ca. 4,5 milliarder år gammel, og av all radium forsvinner halvparten i løpet av bare 1600 år. Da skulle vi tro at det nesten ikke var noe radium igjen på jorda i dag, selv om det var nokså mye her til å begynne med.

Det radiumet som opprinnelig var på jorda, er nok borte, men det oppstår hele tiden nytt radium. Uran, som har en halveringstid på nesten fem milliarder år, har eksistert helt fra jorda ble til. Når urankjernen sender ut en alfapartikkel, blir det tilbake en thoriumkjerne.

Thorium er også radioaktivt, og av det oppstår det andre radioaktive grunnstoffer. Etter hvert blir det dannet radium. I sin tur blir radium til radon og radon til et annet grunnstoff, og til slutt ender det med en stabil blykjerne.

Derfor blir det etter hvert mer bly på jorda og mindre uran og andre radioaktive stoffer. Samtidig med at radium etter hvert omdannes til andre grunnstoffer, blir det altså nydannet radium fra andre radioaktive stoffer.

Astronomene regner med at sola har fem milliarder år igjen av sin levetid, og livet på jorda vil antagelig dø ut lenge før det. Denne tiden er omtrent like lang som halveringstiden for uran. Det betyr at uranet ikke får tid til å forsvinne fra jordskorpen, og den naturlige radioaktiviteten vil derfor vare så lenge jorda eksisterer i den formen vi kjenner den nå.