Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hverdagsmestring under pandemien

Koronaviruset har gitt oss en ny hverdag, og vi vet ikke helt hvor lenge den vil vare. Noen synes denne hverdagen er mindre stressende, mens for andre er dette en krevende tid. Derfor er det et viktig tema å snakke om på skolen, og det bør tas opp både i klassen og i elevsamtaler.

FooterHeaderIconFooter iconLK20
Kvinne med ansiktsmaske sitter på et tog og ser ut vinduet. Foto.

Folkehelseperspektivet – hva er det beste for folkehelsen?

Under en pandemi må vi holde smitten i befolkningen under kontroll og sørge for at færrest mulig blir alvorlig syke og dør. Vi snakker om begreper som flokkimmunitet, smittetrykk og felles dugnadsånd. Alt dette handler om folkehelse. Vi er ikke bare enkeltindivider, men viktige brikker i et stort felleskap, der vi er avhengige av hverandre.

Den psykiske helsen er også en del av folkehelseperspektivet. Når vi må være mer hjemme, ikke får klemme hverandre og ikke kan delta på fritidsaktiviteter og kulturelle arrangementer, påvirker det tankene og følelsene våre.

For de av oss som allerede er ensomme, har det vanskelig hjemme eller strever psykisk, kan slike tiltak ramme hardt. Vi kan bli dårligere og få det verre. Dette må også myndighetene våre ta hensyn til når de skal tenke på folkehelsen. De må tenke på hva som redder flest liv og holder flest friske, både fysisk og psykisk.

To gutter på videregående skole sitter ved et bord overfor hverandre i kantinen, spiser og snakker sammen. Foto.

Hvordan påvirker pandemien ungdom?

Mange lurer på hvordan barn og unge blir påvirket av pandemien. I mediene har fagpersoner og politikere uttrykt bekymring, særlig for unge som hadde det vanskelig hjemme fra før av.

En undersøkelse blant elever i Oslo fra mai 2020 fant at pandemien påvirker de fleste ungdommer negativt. Færre var fornøyde med livet sitt enn de var før pandemien inntraff, og flere kjente på ensomhet. Men tre av fire ungdommer mente også at tiltakene påvirket dem positivt, fordi hverdagen ble mer oversiktlig og mindre stressende. Det gav rom for mer søvn, tid med familien og innsikt i hva som er viktig i livet.

Hvordan har pandemien påvirket deg?

En ung kvinne har på seg munnbind når hun går nedover en bygate. Foto.

Frykt og uro når sykdom rammer

Når mange rundt oss blir syke, og sykdommen i tillegg kan være alvorlig, er det flere som blir redde og urolige. Vi kan kjenne frykt for å bli syke selv eller bli redde for at noen vi er glade i, kan bli rammet.

Alt fokuset på pandemien preger oss. Det snakkes om sprengt kapasitet på sykehusene, antall døde og smittetall som øker mange steder. Vi blir stadig minnet på viruset gjennom plakater, håndsprit, og når vi ser folk gå med munnbind i butikkene.

Det er naturlig å bli redd når samfunnet rundt oss endrer seg raskt uten av vi vet når det skal gå over. Det kan være vanskelig å ta pauser fra alt fokuset på pandemien og heller tenke på andre ting. Men pauser er avgjørende for at vi orker å være med på den felles dugnaden, og ikke minst for at vi kan ha det bra, tross alt.

Noe av det som hjelper aller mest på frykt og uro, er å snakke om det med noen du stoler på – gjerne en voksen som kan se ting litt i perspektiv. Viruset er reelt. Det blir ikke borte av at vi tenker på noe annet, men hvordan vi håndterer pandemien, påvirker hvordan vi har det. Det er dette hverdagsmestring handler om – å finne noen gode verktøy som gjør at vi kommer oss gjennom dagene på en grei måte.

Hverdagsmestring på hjemmeskole

Pandemien har gjort hjemmeskole vanlig for mange. Noen synes det å få digital undervisning hjemme fungerer godt og kanskje til og med bedre enn å være på skolen. Andre synes det er krevende å holde fokus når mye skjer digitalt.

Hvis du synes det er vanskelig å få gjort det du skal på hjemmeskole, så ta en prat med kontaktlæreren din eller faglæreren i faget det gjelder. Du er ikke alene om å kjenne på dette. Også voksne kan synes det er krevende med hjemmekontor.

Venner har en videosamtale på nett. Foto.

Sosial kompetanse på nett

Vi har etter hvert fått noen gode rutiner for hvordan vi opptrer i nettmøter. For eksempel kan det være greit å sku av mikrofonen når andre prater for å dempe støy. Men hva med de sosiale spillereglene vi vanligvis forholder oss til?

Når vi treffes fysisk, leser vi hverandres kroppsspråk hele tiden. Gjennom gester, lyder, tonefall og mimikk formidler vi ofte mer enn gjennom de ordene vi sier. Når dette blir borte, eller svært begrenset, kan vi streve med å tolke andre, og vi kan lettere misforstå andres signaler.

I det sosiale samspillet bruker vi andres tilbakemeldinger til å vite når det er vår tur til å snakke, til å se om det vi sier blir mottatt på en god måte, og om stemningen mellom de som snakker sammen er god. Dette er noe vi må øve på for å kunne mestre. Alt dette er mer krevende å gjøre på nett.

Når man i tillegg stenger av mikrofonen og ofte også videobildet, kan det bli vanskelig for den som snakker å vite hva de andre tenker. Dette kan føre til at folk blir usikre og redde for å si noe høyt, og vi mister viktig sosial trening.

Mangel på sosiale tilbakemeldinger kan gjøre at noen kjenner på en tomhet eller et savn etter bekreftelse. Vi kan også føle oss usynlige, selv når det er vårt eget valg å skru av videobildet. Men det å få en sosial pause kan være godt også, så lenge det oppleves som frivillig.

Dette er noe dere kan snakke sammen om i klassen eller en og en med læreren. Kanskje dere sammen kan finne noen gode sosiale spilleregler på nett?

To ungdommer jogger ned en trapp. Foto.

Gode rutiner hjelper

Menneskekroppen er ikke laget for å sitte hele dagen foran en skjerm. På skolen er vi i bevegelse og har planlagte pauser. Derfor er det lurt med en struktur på hjemmeskolen, der du har faste pauser og faste oppgaver, hvor det å bevege seg er en av disse.

Å spise ordentlig lunsj gir et godt pusterom og viktig påfyll. Kanskje kan du lunsje med noen hjemme, sammen med noen venner på nett, eller dere kan møtes ute til en tur? Noen klasser har god erfaring med at læreren setter opp digitale lunsjgrupper, så alle i klassen blir inkludert.

Man kan ikke forvente at hjemmeskole skal kunne erstatte den vanlige skolehverdagen, men god tilrettelegging kan gjøre det lettere å lære og å ha det bra på hjemmeskolen. Hvis ikke skolen legger opp nok tid til pauser og bevegelse, kan du ta dette opp direkte med læreren din eller gjennom elevrådet.

Denne artikkelen er skrevet av Skoleprogrammet VIP.

Kilder

Bakken, A., Pedersen, W., von Soest, T. & M. Aa. Sletten (2020). Oslo-ungdom i koronatiden. En studie av ungdom under covid-19-pandemien (NOVA Rapport 12/20). Hentet fra https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/4221/NOVA-rapport-12-2020.pdf?sequence=3&isAllowed=y

Nasjonalforeningen for folkehelse (2019, 10. januar) Hva er folkehelse? Hentet fra https://nasjonalforeningen.no/medlemsnett/aktivitetsbank/lokalt-folkehelsearbeid/hva-er-folkehelse/

Sist oppdatert 20.12.2020
Skrevet av Jorid Bakken Steigum

Læringsressurser

Psykisk helse