Trestammens oppbygging

Trestammen består av ulike deler eller soner. De har ulike funksjoner:

Bark: er døde celler som beskytter trestammen mot uttørking og skader.
Bast: inneholder levende celler som leder næringsstoffer fra bladene til andre deler av treet. Bast kalles også silvev.
Kambium: består av celler som deler seg. Det er her treet vokser og "legger på seg".
Ved: er døde celler som leder vann fra rota til alle deler av treet.
Yteveden: transporterer vann og næringsstoffer oppover i treet.
Kjerneveden: kalles også marg. Dette er døde celler som bidrar til å holde treet oppe.
Vårved: er de lyse og store cellene som dannes om våren.
Sommerved: er de små og mørke cellene som dannes om sommeren.

Mellom barken og veden?

Du har sikkert opplevd situasjoner der du har to valg og må velge ett av dem, selv om du kunne tenkt deg å velge begge. Kanskje du må ta et valg som gjør at noen blir fornøyde, men andre blir skuffet? Da har du vært "mellom barken og veden". Når du ser hvor liten plass det er mellom barken og veden i en trestamme, er det helt klart at man er i en skvis i slike situasjoner.

Trevirke – populært materiale som brukes til mye

Noen av egenskapene til trevirke:

stor styrke og stivhet i forhold til vekta, sammenliknet med andre materialer
lav varmeledningsevne
lav elektrisk ledningsevne
lett å bearbeide og sammenføye
lett tilgjengelig

At tre har lav varmeledningsevne, gjør at det holder godt på varmen. Derfor er tre et varmt materiale å ta på. Det er en god egenskap når vi skal være i nærkontakt med produktet, enten det er ei bordplate eller et tregulv.

Varmeledningsevne til utvalgte stoffer og materialer
Stoff/materiale	Varmeledningsevne,
Luft	0,024
Glassull	0,036
Tre	0,1–0,2
Vann	0,5
Jern	80
Kobber	400

Trusler mot trevirke

Sopp

Med tilgang på fuktighet vil sopp kunne bryte ned trevirket nokså raskt. Denne prosessen kalles gjerne råte.

Insekter

Enkelte billearter borer seg inn i treverket og spiser det. Hulrommene som dannes, kan også brukes til å legge egg i. Forekomsten av billene er knyttet til fuktighet i ved eller luft. Stokkmaur kan grave seg inn i treverk som er råteskadet og lage reir i trevirket.

UV-stråling

Trevirke som utsettes for sollys, vil over tid bli grått og sprøtt. Dette skyldes at energien i lyset bryter ned ligninet, det stoffet som holder cellene i veden sammen. Uten lignin vil veden bli løs og porøs.

Bruksområder

Når vi skal bestemme oss for hvilken tresort vi skal bruke til konstruksjon eller for å lage gjenstander, kan det være nyttig å vurdere egenskaper som

hvilket fuktighetsinnhold trevirket har
hvor mye det krymper når det tørker
hvor mye det sveller når det trekker til seg vann
hvilken styrke trevirket har
hvilken tetthet trevirket har (densiteten)

Hardwood – ikke nødvendigvis hardt!

Hardwood er et ord som brukes om løvtrær i engelsktalende land. Nåletrær kalles softwood, så denne inndelinga har ikke egentlig noe med hardheten til trevirket å gjøre. Fordi løvtrær gjerne vokser saktere enn nåletrær og dermed får en mer kompakt ved, passer inndelinga ganske ofte, men ikke alltid.

Tetthet til noen tresorter
Tresort	Tetthet i rå tilstand,
Eik	1000
Bjørk	925
Ask	900
Gran	800
Furu	800
Lind	680

Tre – fornybart og bærekraftig?

Så lenge det er en balanse mellom hvor mye trevirke vi tar ut fra skogen, og hvor mye som får vokse opp igjen, kan vi si at tre er en fornybar ressurs. Når treet vokser, tar det opp fra lufta. Dermed vil bindes opp i trevirket, både i det levende treet og i produkter vi lager. Når trærne hogges, vil de naturlig nok ikke kunne ta opp mer . Ny skog som plantes, vil på sikt kompensere for dette, men det tar mange år før -opptaket fra skogen er à jour igjen.

Miljøsertifisering av tre

Det aller meste av skogbruket i Norge er underlagt standarder for bærekraftig skogbruk. I disse standardene stilles det blant annet krav til å gjennomføre miljøregistrering, rydde bekker for hogstavfall og reparere kjøreskader i terrenget.

PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification schemes)

Dette er ei internasjonal merkeordning for tre- og papirprodukter som skal sikre bærekraftig skogbruk. Det stilles en rekke krav til hvordan hogsten av gjennomføres for å kunne få bruke dette merket, blant annet at man skal

kartlegge økologisk viktige områder (nøkkelbiotoper)
ta hensyn til spillplasser for storfugl og orrfugl
sette igjen noen store trær, trær langs bekker og noen døde trær

I tillegg stilles en rekke krav til hvordan skjøtsel av skogen, før den hogges, skal foregå.

FSC – Forest Stewardship Council

FSC er ei merkeordning som omfatter alle ledd i verdikjeden: skog, produsenter og ferdige produkter. For å kunne bruke dette merket stilles det blant annet krav om å ikke bruke tømmer fra

ulovlig hogst
skoger med høy verneverdi
genmodifiserte trær
produsenter som ikke overholder "tradisjonelle rettigheter og borgerrettigheter"

Oppgave

Kilder

Foreningen norske lauvtrebruk. (u.å.). Fysiske egenskaper. Hentet 23. oktober 2023 fra http://www.lauvtrebruk.no/pages/25

Forest Stewardship Council. (u.å.). FSC Controlled wood. Hentet 23. oktober 2023 fra https://no.fsc.org/no-nb/fsc-controlled-wood

Jacobsen, B. (2009, november). Fokus på tre (32) – Overflatebehandling av utvendig kledning. Treteknisk. http://www.trefokus.no/resources/filer/fokus-pa-tre/23-Overflatebehandling-av-utvendig-kledning.pdf

NIBIO. (2018). Bærekraftig skogbruk i Norge. https://www.skogbruk.nibio.no/

Norsk Hussopp Forsikring. (u.å.). Ekte hussopp. Hentet 9. oktober 2023 fra https://hussoppen.no/skadevoldere/rate/ekte-hussopp/

PEFC. (2022). Norsk PEFC skogstandard. https://cdn.pefc.org/pefc.no/media/2023-04/191010dd-81a3-41ec-9aeb-76a67effda24/b877f9c0-47fa-5a50-b9ab-b82536994907.pdf

Riksantikvaren / Mycoteam AS. (2. juli 2020). Skadeinsekter i trevirke. Bygg og bevar. https://www.byggogbevar.no/pusse-opp/brann/artikler/skadeinsekter

Ryvarden, L. (2019, 11. mars). Råte. I Store norske leksikon. Hentet 21. august 2020 fra https://snl.no/r%C3%A5te

Skaug, E. (u.å.). Fokus på tre (40) – Trevirkets oppbygging og egenskaper. Treteknisk. Hentet 8. september 2020 fra http://www.treteknisk.no/resources/filer/publikasjoner/fokus-pa-tre/fokus-nr-40.pdf

Store norske leksikon. (2018, 4. april). Årringer. https://snl.no/C\\3A\\5rringer

Siden har flyttet, men du kan finne den her: