Det er viktig å forstå forskjellen på en hendelse og et utfall.
Hendelse
En hendelse i en sannsynlighetsmodell består av ett eller flere utfall.

Vi ser på det tilfeldige forsøket «kast av én terning»
Antall øyne | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 |
---|---|---|---|---|---|---|
Sannsynlighet |
Et eksempel på en hendelse er å få et partall antall øyne. Vi kaller dette for hendelsen .
: Å få et partall antall øyne ved kast av én terning
Addisjonssetningen for én hendelse
Hendelsen inntreffer når vi får ett av utfallene 2, 4 eller 6. Den relative frekvensen for hendelsen må da være summen av de relative frekvensene for utfallene 2, 4 og 6. Det betyr igjen at sannsynligheten for hendelsen A er summen av sannsynlighetene for utfallene 2, 4 og 6.
Vi har
Sannsynligheten for en hendelse finner vi ved å summere sannsynlighetene for de utfallene som inngår i hendelsen.
Kast av to tikroner
Da du gjorde forsøket med å kaste 2 pengestykker, registrerte du sikkert at utfallene og fikk tilnærmet samme relative frekvens. Hvis du hadde registrert og hver for seg, ville du oppdaget at også disse utfallene hadde tilnærmet den samme relative frekvens.
Når vi kaster to tikroner, har vi altså 4 mulige utfall. Alle utfallene har lik sannsynlighet.
En hendelse kan her være å få en kron og en mynt, uansett rekkefølge. Vi kaller dette for hendelsen .
: Å få én kron og én mynt, uansett rekkefølge.
Sannsynligheten for blir
Vi legger altså sammen sannsynlighetene for hvert enkelt utfall som hendelsen omfatter.
Sannsynlighetsmodellen for kast av to pengestykker blir
Utfall | To kron | Én mynt og én kron | To mynt |
---|---|---|---|
Sannsynlighet | 0,25 | 0,50 | 0,25 |
Sannsynligheten for hendelsen «ikke A»
Vi vet at samlet sannsynlighet for alle utfallene i et terningkast er lik 1. Det betyr at ved kast av en terning er
Det betyr at
Vi ga ovenfor hendelsen «Å få et partall antall øyne ved kast av en terning» navnet A.
Det gir
Vi innfører en egen skrivemåte for «ikke », .
Det gir
Denne regelen gjelder for alle hendelser.
For alle hendelser gjelder at
betyr «ikke ».
Sannsynlighet i uniforme modeller. Gunstige og mulige utfall

Vi ser på det tilfeldige forsøket «kast av én terning»
Antall øyne | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 |
---|---|---|---|---|---|---|
Sannsynlighet |
Vi så ovenfor på hendelsen
: Å få et partall antall øyne
Vi har
Alle utfallene som hendelsen omfatter, kaller vi gunstige utfall for hendelsen. For kast med én terning er 2, 4 og 6 de tre gunstige utfallene for hendelsen .
Vi lar betegne antall gunstige utfall for hendelsen , og betegne antall mulige utfall.
Dersom vi dividerer antall gunstige utfall med alle mulige utfall, får vi . Det er det samme som vi fikk da vi beregnet sannsynligheten for ovenfor.
Vi kan sette opp følgende regel for sannsynligheter for hendelser i uniforme modeller
I en uniform sannsynlighetsmodell er alle utfall like sannsynlige. Sannsynligheten for en hendelse er gitt ved
Addisjonssetningen for flere hendelser

Venndiagram brukes over hele verden. Her fra en skoleklasse i Uganda.
Vi fortsetter med forsøket «kast av 1 terning»
Vi definerer hendelsene
: Å få et partall antall øyne
: Å få fem eller flere øyne
Vi kan illustrere med et såkalt Venndiagram.
Hendelsen har tre gunstige av 6 mulige utfall.
Hendelsen B har to gunstige av 6 mulige utfall.
Vi definerer to nye hendelser
består av de utfall som er med i enten eller B eller i både og .
leser vi som « union »
består av alle utfall som er med i både og .
leser vi som « snitt »
For hendelsen må terningen vise et partall antall øyne eller fem eller flere øyne eller begge deler. Vi får da fire gunstige utfall, en toer, en firer, en femmer og en sekser. Se Venndiagrammet. Det betyr at
For hendelsen må terningen vise et partall antall øyne og samtidig fem eller flere øyne. Vi får da bare ett gunstig utfall, at terningen viser en sekser. Det betyr at
Vi ser at også for sammensatte hendelser i en uniform sannsynlighetsmodell kan vi beregne sannsynligheter ved å telle opp antall gunstige og antall mulige utfall.
Vi så at sannsynligheten for én hendelse er lik summen av sannsynlighetene for de utfall som inngår i hendelsen.
Kan vi tilsvarende finne sannsynligheten for flere hendelser ved å summere sannsynligheter for enkelthendelser?
Vi undersøker om er lik pluss .
Vi så ovenfor at
Vi får for mye når vi adderer sannsynlighetene for enkelthendelsene.
Men vi så også at .
Utfallet «å få en sekser» er med i både hendelsen og i hendelsen . Sannsynligheten for dette utfallet er derfor tatt med to ganger når vi adderer sannsynlighetene for enkelthendelsene. Vi må derfor trekke fra sannsynligheten for dette utfallet én gang. Da får vi at
Dette gjelder generelt, også for sannsynlighetsmodeller som ikke er uniforme.
Den generelle addisjonssetningen for sannsynligheter
består av de utfall som er med i enten eller eller i både og .
leser vi som « union ».
består av alle utfall som er med i både og .
leser vi som « snitt ».