Hopp til innhold

Fagstoff

Kostholdets betydning for helsa

Det går ikke en dag uten at media gjør oss oppmerksomme på problemstillinger innenfor kosthold og ernæring. Resultater fra undersøkelser slås stort opp uten at de settes i sammenheng med annen kunnskap innenfor fagfeltet.

Det er lett å bli forvirret i den jungelen av kostråd vi bombarderes med, særlig når rådene har en tendens til å sprike i alle retninger. Hva skal vi tro på? Hvem kan vi stole på?

Grunnlag

I vår del av verden har vi gjennom flere tiår forsket mye på sammenhengen mellom maten vi spiser, og befolkningens helse. Dette gir oss vitenskapelig dokumentasjon, og det betyr at resultatene er til å stole på. Både norske og utenlandske eksperter vurderer dessuten jevnlig denne dokumentasjonen, sammen med grunnlaget for kostanbefalingene. Verdens helseorganisasjon (WHO) er sentral i dette arbeidet. I Norge er det Helsedirektoratet som i samarbeid med WHO gir råd om helse og fysisk aktivitet.

Kostens betydning for helsa

Norge har folk stort sett god helse. Helsetjenestene har tilgang til mange ressurser og er kanskje blant de beste i verden. Likevel er det innenfor folkehelsa problemer som er store og krevende, og vi skal se at mange av utfordringene er knyttet til kostholdet. Ved å spise sunn mat har vi større sjanse for å holde oss friske. Med sunn mat mener vi mat som har høyt innhold av blant annet vitaminer og mineraler, og som vi vet har en positiv effekt på helsa vår.

Sunne matvarer lagt utover et bord. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Livsstil og sykdom

Du kjenner fra tidligere sikkert til noen av de vanligste livsstilssykdommene:

  • fedme
  • type 2-diabetes
  • hjerte- og karsykdommer
  • kreft
  • benskjørhet

Begrepet livsstilssykdom viser til at måten vi lever på, har betydning for utvikling av sykdommene. Det handler for eksempel om

  • bruk av tobakk og alkohol
  • grad av fysisk aktivitet
  • kosthold

Kostholdet vi velger å ha, har mer eller mindre betydning for utviklingen av alle livsstilssykdommene. Kunnskapen om dette gir grunnlaget for å utforme kostholdsråd til befolkningen. Hjerte- og karsykdommer forårsaker ca. 40 % av alle dødsfall i Norge. Flere og flere rammes av type 2-diabetes, og en stadig større del av befolkningen er blitt overvektig. Lidelsene for dem som rammes, er betydelige, og vi skal heller ikke glemme at det koster samfunnet store summer å behandle sykdommene. Dette forteller oss at det på alle plan er nødvendig og riktig å tenke forebygging.

Utfordringer til deg

  1. Hvordan vil du beskrive kostholdet til personene som medvirker i filmen, Jeanette og Jan Åge?
  2. Forklar hva "5-om dagen" innebærer.
  3. Hvilke anbefalinger om kostholdsendringer ville du gitt til Jeanette og Jan Åge? Bruk kostrådene fra Helsedirektoratet i lenken under som kilde.
  4. Hvilke kilder kan vi stole på når det gjelder kostråd, og hvilke kan vi ikke stole på? Begrunn svaret ditt.

Relatert innhold

CC BY-NC-SASkrevet av Sylvi Skjelstad og Vigdis Haugan.
Sist faglig oppdatert 24.04.2020

Læringsressurser

Mat som grunnleggende behov