Bakterier og arker er encellede prokaryote organismer. Disse organismene var de første som oppstod på jorden. I dag finner vi dem overalt i nesten alle slags miljø.
Bakterier
Prokaryotene er encellede organismer uten cellekjerne. Vi finner prokaryote mikroorganismer i to av livets tre domener: eubakterier og arker.
Hvis det hadde gått an å legge bakterier etter hverandre, ville det blitt plass til mellom 500 og 4000 etter hverandre på én millimeter.
Bakterier finnes i store mengder over alt i naturen: i jord og vann, på hud, slimhinner og i fordøyelseskanaler hos dyr. Det er beskrevet over 10 000 arter som deles inn i slekter, familier og ordener, men mange er fremdeles ukjente.
Bakterier er svært små organismer med en bredde som varierer fra 0,25 til 2 μm og en lengde fra cirka 1 til 3–400 μm (1 μm = 0,001 mm).
Eubakterier – ekte bakterier
Eubakterier (ekte bakterier) er det eldste og mest mangfoldige av alle domener. Fossiler viser at de ekte bakteriene fantes på jorda allerede for 3,5 milliarder år siden. Eubakteriene har ribosomer som er mindre enn ribosomene hos arker og eukaryoter. Dette kan tyde på at arkene kom senere.
Eubakterier finnes omtrent over alt. De aller fleste av disse er nyttige eller harmløse, men noen forårsaker sykdom.
I og på en menneskekropp er det cirka 10 ganger flere bakterieceller enn menneskeceller, men siden de er så små, utgjør de kanskje ikke mer enn 2–3 kg for en voksen person.
Arker – urbakterier (ekstremofile bakterier)
Arkebakterier er mikroskopiske encellede prokaryote organismer. De er svært like eubakteriene når vi ser på dem i mikroskop, men de er både genetisk og biokjemisk forskjellige fra eubakteriene, og ligner mer på eukaryoter.
Grunnen til at de betegnes som «arke» (gresk – gammelt) eller urbakterier, er at de lever i ekstreme miljøer, som kan minne om tilstandene tidlig i jordas historie. Tidligere trodde man at disse var de første organismene på jorda.
Celleveggen hos arkebakterier er bygd på en annen måte enn hos eubakterier. Den inneholder strukturer som beskytter mot ekstreme miljøer.
Arkene finnes hovedsakelig der hvor andre organismer ikke klarer å leve. Vann med svært høyt saltinnhold, varme kilder, oljereservoarer og inne i fjell, er eksempler på ekstreme habitater hvor det finnes arker. Mange arkebakterier, som de metanproduserende som lever i myrer og i tarmene hos dyr, hverken trenger eller tåler oksygen.
Arkene er oftest kjemotrofe og derfor uavhengige av sollys og livet på jordoverflaten. Det finnes ikke sykdomsfremkallende arkebakterier, og ingen av dem er kjent for å være giftige.
På sider sidene som følger, blir det lagt mest vekt på eubakterier med tanke på oppbygning, formering og roller i og rundt oss.