Sopp hører hjemme i soppriket. Tidligere var sopp plassert sammen med plantene i planteriket, men siden soppene strengt tatt ikke er i slekt med plantene, ble de senere fjernet fra planteriket.
Sopp har likheter med planter …
Sopp formerer seg ved hjelp av sporer. Det gjør noen planter også, for eksempel bjørnemose.
Sopp er eukaryote organismer som tidligere ble plassert sammen med plantene. Sopp og planter har fellestrekk som at de formerer seg ved hjelp av , og at de er fastsittende (ubevegelige).
Soppene har også cellevegg, men den består av – og ikke av , som hos plantene. Senere ble soppene plassert i eget rike, fordi de strengt tatt ikke er i slekt med plantene.
… og dyr
Sopp på bjørk
Siden sopp ikke kan drive , må de ta opp organiske forbindelser via andre organismer. Vi sier at soppene er .
Mange av soppene skaffer seg næring ved å bryte ned døde planter eller ved å leve i med andre organismer. De tar opp flytende næring ved gjennom den ytre overflaten. Fordøyelsen foregår på utsiden av kroppen.
I tillegg til at sopp i likhet med dyr er heterotrofe, har de også andre fellestrekk med dyr. Både sopp og dyr har og fett som opplagsnæring – og aldri stivelse, som hos plantene.
Lav = sopp + alge
Lav (uekte sopper) blir til tider plassert i soppriket, selv om lav består av flere organismer fra ulike riker. Grunnen til denne plasseringen er at lav alltid har sopp som hovedkomponent, men den lever i symbiose med eller .
Lav er sopp som lever i symbiose med grønnalger (eller cyanobakterier).
Kartlav er et eksempel på skorpelav.
Lav deles inn i tre hovedgrupper basert på hvordan de vokser:
- busklav (for eksempel reinlav)
- bladlav (for eksempel neverlav)
- skorpelav (for eksempel kartlav)
