Hopp til innhold

Fagartikkel

Soppriket

Sopp hører hjemme i soppriket. Tidligere var sopp plassert sammen med plantene i planteriket, men siden soppene strengt tatt ikke er i slekt med plantene, ble de senere fjernet fra planteriket.

LK20LK06
Trediagram bygd opp av ellipser med bilder av ulike organismer. Diagrammet er delt i to fargede felt: Det grønne inneholder prokaryoter (bakterier og erkebakterier), og det blå inneholder eukaryoter (planteriket, dyreriket, soppriket, urdyrriket, slimriket, det gule riket). Illustrasjon.

Sopp har likheter med planter …

Nærbilde av sporekapsel hos bjørnemose. Foto.

Sopp formerer seg ved hjelp av sporer. Det gjør noen planter også, for eksempel bjørnemose.

Sopp er eukaryote organismer som tidligere ble plassert sammen med plantene. Sopp og planter har fellestrekk som at de formerer seg ved hjelp av , og at de er fastsittende (ubevegelige).

Soppene har også cellevegg, men den består av – og ikke av , som hos plantene. Senere ble soppene plassert i eget rike, fordi de strengt tatt ikke er i slekt med plantene.

… og dyr

Flere sopper på trestammen på en bjørk. Foto.

Sopp på bjørk

Siden sopp ikke kan drive , må de ta opp organiske forbindelser via andre organismer. Vi sier at soppene er .

Mange av soppene skaffer seg næring ved å bryte ned døde planter eller ved å leve i med andre organismer. De tar opp flytende næring ved gjennom den ytre overflaten. Fordøyelsen foregår på utsiden av kroppen.

I tillegg til at sopp i likhet med dyr er heterotrofe, har de også andre fellestrekk med dyr. Både sopp og dyr har og fett som opplagsnæring – og aldri stivelse, som hos plantene.

Lav = sopp + alge

Lav (uekte sopper) blir til tider plassert i soppriket, selv om lav består av flere organismer fra ulike riker. Grunnen til denne plasseringen er at lav alltid har sopp som hovedkomponent, men den lever i symbiose med eller .

Gule strukturer med grønne klumper innimellom. Illustrasjon.

Lav er sopp som lever i symbiose med grønnalger (eller cyanobakterier).

Gul lav på stein. Foto.

Kartlav er et eksempel på skorpelav.

Lav deles inn i tre hovedgrupper basert på hvordan de vokser:

  • busklav (for eksempel reinlav)
  • bladlav (for eksempel neverlav)
  • skorpelav (for eksempel kartlav)
Sist oppdatert 25.01.2021
Skrevet av Ragnhild Baglo

Læringsressurser

Systematikk

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?