Styrte (lukkede) forsøk

Styrte forsøk er forsøk der du får en detaljert oppskrift på hva som skal gjøres. Oppskriften inneholder også ei liste over utstyr og kjemikalier du trenger i forsøket, og som du må finne fram før du starter.

Selv om metoden er bestemt på forhånd, må du oftest lage hypoteser før du begynner på forsøket. Det er også viktig å vite nøyaktig hvordan du skal registrere resultatene, slik at de kan tolkes senere. På grunnlag av resultatene skal du så forsøke å trekke en konklusjon der hypotesene blir eller . Kanskje må du gjennomføre flere eksperimenter eller utvide eksperimentet for å kunne konkludere? Styrte forsøk publiseres vanligvis i en rapport.

Åpne forsøk

I åpne forsøk kan du bruke ulike metoder for å finne svar eller løsninger på et definert problem. Vitenskapelige arbeidsmetoder er utgangspunktet for framgangsmåten. Noen åpne forsøk er korte og lar seg gjennomføre på en skoletime. Andre kan kreve flere eksperimenter med ulike metoder eller observasjoner over lengre tid.

I åpne forsøk må du selv velge metode/framgangsmåte. Du får øvelse i å formulere en problemstilling, lage en hypotese og bestemme hvilke variabler som skal endres, hvilke som skal holdes konstante, og hvilke som skal undersøkes/måles.

Det er viktig å lage en nøyaktig, men likevel lett forståelig metodebeskrivelse. Forsøkene eller observasjonene må senere kunne utføres og etterprøves av andre. Resultatene brukes til å styrke eller til å svekke hypotesen. De må registreres, slik at de kan lagres og tolkes. Akkurat som ved styrte forsøk må du til slutt vurdere feilkilder, forsøke å trekke en konklusjon og dokumentere alt i en rapport.

Eksempel på et åpent forsøk: Forsøk: passiv transport (NDLA)

Disseksjoner – kan være både styrte og åpne

Mange synes at disseksjoner er et spennende supplement til den teoretiske undervisningen. Under disseksjoner undersøker vi hvordan organismer eller deler av organismer er bygd opp, og ser på organer som vi vanligvis ikke kommer i kontakt med. Vi kan for eksempel dissekere et grisehjerte, et blåskjell eller en reke.

Disseksjonene må planlegges nøye, og gjennomføringen kan ta tid hvis du skal rekke å studere de ulike organene. Under arbeidet er det viktig å dokumentere det du ser, gjennom notater, tegninger og foto. Det vanlig at disseksjonen ender opp med en beskrivende rapport.

Datasimuleringer

Datasimuleringer er ofte modeller av virkeligheten. Et dataspill er en simulering som er lagd for å gi underholdning. Andre simuleringer er lagd for å optimalisere produksjonsprosesser eller for at brukeren skal lære noe. Grensene mellom de forskjellige typene er uklare, og mange hevder at i framtida vil mer læring vil skje ved hjelp av spill.

Simulerte forsøk har den fordelen at de kan gjentas mange ganger uten mye for- og etterarbeid. Det går raskt, du trenger ikke skaffe utstyr, og det er ingen risiko knyttet til forsøkene. Du kan også bruke simuleringene til å forberede deg på fysiske forsøk, eller til å repetere. Prøv for eksempel forsøket Simulering: Pepsin løser opp eggehvite (NDLA).

Siden har flyttet, men du kan finne den her: