Hensikt

I denne feltoppgaven skal dere studere vegetasjonen i snøleier og lære mer om noen typiske snøleiearter og forholdene her.

Hva er et snøleie?

I et snøleie ligger snøen lenge, slik at vekstsesongen for plantene blir kort. Bare planter som klarer å gjennomføre blomstring og sette frø på kort tid, kan vokse der. Vi sier at plantene må klare seg med en kort sesong.

Å vokse i et snøleie – ulemper og fordeler

I ekstreme snøleier kan snøen i noen år bli liggende over hele sommeren. I slike snøleier må plantene tåle at det av og til går flere år mellom hver gang de smelter fram og får drive fotosyntese. I en kort vekstsesong klarer ikke plantene å produsere så mye organisk materiale gjennom fotosyntesen at de kan vokse mye. Snøleieplanter er derfor oftest lave.

Når plantene først dukker fram fra snøleiet, er det allerede sommer og liten fare for frost i fjellet – dette er fordelen med å vokse her. Under snøen har plantene hatt god beskyttelse mot frost, som er en utfordring for andre planter i fjellet om våren.

Snøleieplanter trenger ikke være tilpasset til å tåle like mye kulde som plantene på rabbene, og de trenger heller ikke tåle like mye vind, uttørking og slitasje fra iskrystaller.

Typiske planter i et snøleie

I lavalpine soner er den mest typiske planten på snøleier dvergbusken musøre eller polarvier (som foretrekker kalkrikt jordsmonn). I ekstremsnøleier må musøre gi tapt, og vi finner bare moser. I snøleier der snøen forsvinner relativt tidlig, finner vi ofte gress og urter. Dverggråurt og brearve er to andre eksempler på snøleieplanter.

Abiotiske forhold

Snøleiene er også forskjellige når det gjelder hvor mye fuktighet de har i vekstsesongen. Noen snøleier tørker ut etter at de har tint fram, mens andre er konstant overrislet av smeltevann eller bekker. Dette har stor betydning for vegetasjonen. Snøleier som smelter tidlig, tørker normalt ut etter at de smelter fram, og her finner vi ofte planten finnskjegg. Snøleier med mye stein har gjerne bregnevegetasjon, slik som fjellburkne og hestespreng.

I mellomalpine soner blir områdene med musøre- og mosesnøleier større. Høyere opp, i øvre mellomalpine soner og i høyalpine soner, forsvinner musøre helt, og forskjellen mellom snøleier og rabber blir også stort sett borte.

Tips!

Hvis dere har mulighet til å dra innom ekskursjonsområdet før all snøen i området har smeltet, kan dere kartlegge hvor snøen blir liggende lengst. Da vet dere hvor dere kan finne snøleier når dere kommer tilbake igjen senere.

Framgangsmåte

Hvis dere ikke allerede vet hvor dere finner snøleier i ekskursjonsområdet deres, må dere starte med å lokalisere dem. Kjennetegn dere kan se etter, er
- områder som ligger i le for vinden
- forsenkninger i terrenget
- at vegetasjonen ser flattrampet ut (i alle fall like etter at snøen har smeltet)
- rester av snø
Merk av snøleiet på kartet, og noter posisjonen.
Bruk også GPS eller kart til å finne hvor høyt over havet snøleiet ligger.
Gjør et anslag over hvor stort snøleiet er. Mål det opp om dere kan.
Er snøleiet tørt eller fuktig?
Hvis det renner vann i snøleiet: Er dette svært kaldt? Mål temperaturen. Ta bilder, og noter.
Registrer planter som vokser i snøleiet, ta bilder, slå opp i floraen, og noter. Merk dere hvilke arter som er mest tallrike.
Lag en artsliste.
Kan dere se om noen av plantene blomstrer eller har frukter?
Stemmer det at plantene i snøleiet er lave?
Sammenlign vegetasjonen i snøleiet med den utenfor. Hva legger dere merke til?

Til ekskursjonsrapporten

Forklar hva vi mener med et «snøleie», og beskriv spesielt det snøleiet dere undersøkte.
Beskriv og vis bilder av de vanligste artene i snøleiet, og presenter hele artslista. Hvis musøre er en av de dominerende plantene, presenterer dere denne arten grundig.
Vis et bilde fra selve snøleiet og et fra området like utenfor til sammenligning.
Lag en grundig bildetekst til de to bildene som viser forskjeller i vegetasjonen.

Siden har flyttet, men du kan finne den her: