Tilgangen til informasjon på nettet gjør det lett å finne stoff til de oppgavene du arbeider med på skolen og i fritiden. Men kvaliteten på informasjonen kan variere sterkt. Generelt kan vi si at informasjon som legges ut av privatpersoner, sjelden er kvalitetsjekket, og at det da ofte er snakk om meninger og ikke fakta.
Hjemmesider til interesseorganisasjoner og lag kan ofte framstille saker skjevt. Noen organisasjoner opplever også at misfornøyde kunder eller motstandere legger ut stoff som sverter dem.
Stoff fra avisredaksjoner er derimot ofte bearbeidet og faktasjekket av journalister som har innsikt i sine fagområder. I tillegg er Store norske leksikon, snl.no, og nynorskleksikonet Allkunne, allkunne.no, gode eksempler på kilder som har vært igjennom en nøyaktig faktasjekk og språksjekk.
Sammenliknende undersøkelser av nøyaktigheten til internettleksikon viser at også Wikipedia kan være en god kilde til informasjon, men husk: Sjekk kildene! På Wikipedia kan hvem som helst redigere artiklene, også dere!
Fagstoff som dere finner på sidene til universiteter og høyskoler, kan dere også trygt bruke. Men er dere ute etter å finne korrekt informasjon, er det et godt råd å holde seg langt unna diskusjonsforum når dere er på jakt etter kilder.
Her er noen punkter du bør sjekke:
- Kilden bør være mest mulig sann og troverdig.
- En person som selv har opplevd en hendelse, er mer troverdig enn en som bare har hørt om den.
- Noe som har skjedd i nærområdet, er det lettere å få informasjon om enn det som har skjedd langt unna.
- Hvor gammel er informasjonen? På nettsider pleier det å stå dato. Sjekk om andre nettadresser har den samme informasjonen.
- Hvem retter nettsiden seg mot? Ønsker den at du skal bli medlem? Kanskje den ikke forteller deg alt du bør vite?
- Du kan ofte se på nettadressen hvor kilden kommer fra. Fremstår nettadressen troverdig? Ved å gjennomføre et såkalt WHOIS Lookup kan man i enkelte tilfeller finne ut hvem som har registrert domenenavnet.
Til vanlig starter nettadressen med http://, men ser du at det har kommet med en s, for eksempel https://skandiabanken.no, blir informasjonen kryptert, slik at utenforstående ikke kan lese dataene dine. Det er også verdt å merke seg at banken din eller forsikringsselskapet ditt aldri vil finne på å be deg svare på en e post der du blir bedt om å oppgi brukerdata eller passord.
