Hopp til innhold

Fagstoff

Jeg vil delta - hvor er debatten?

Politiske debatter foregår overalt. Men noen ønsker å ta det lenger enn til middagsbordet eller klasserommet. Hvis du er en av dem som vil bruke ytringsfriheten din til å diskutere med "alle der ute", har du en rekke kanaler å velge mellom.
paneldebatt under skolevalg. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Politisk debatt handler om å finne gode løsninger på store og små utfordringer i samfunnet. Har du ideer og meninger, så kom med dem. Hvilken kanal som er den rette for deg, vil avhenge litt av hva du har på hjertet, og om du ønsker selskap med likesinnede eller vil opptre alene.

Finne likesinnede

Hvis du er opptatt av miljøsaker, kan det være en ide å melde seg inn i en miljøvernorganisasjon – som Naturvernforbundet, Bellona, Green Peace eller Framtiden i våre hender. Hvis det er menneskerettigheter du tenker mest på, kan Amnesty International være et fint miljø for deg.

Det finnes organisasjoner for svært mange viktige saker. I slike interessefellesskap er det naturlig nok mest enighet, men her er folk opptatt av å drive opplysningsarbeid utad. De som har vært med på aksjoner – stått på stand, for eksempel – vet at det oppstår mange gode diskusjoner med forbipasserende. Organisasjonene deltar dessuten ofte i vanlig samfunnsdebatt.

Du kan også melde seg inn i et politisk parti. Du trenger ikke være enig i alt som står i partiprogrammet. Dette vil alltid være i endring, og det er interessant å få være med på de debattene som går forut for nye punkter i partiprogrammene. På nettstedene til de politiske partiene finner du lenker til diskusjonsfora som de har. Du trenger ikke være medlem for å delta der.

Nett eller papir

Før nettets tid var leserinnlegg i papiraviser den beste kanalen for vanlige folk som ville være med på å diskutere samfunnsspørsmål i media. Denne kanalen finnes fremdeles, men det er atskillig lettere å komme til orde på nettet. Her kan du bruke sosiale medier, kommentere artikler i nettaviser, drive din egen blogg, kommentere på andres blogger, for å nevne noen muligheter. Utfordringen på nettet vil alltid være at selv om det er enkelt å komme til orde, er det vanskelig å bli hørt. Din stemme er en av svært mange.

Din stemme viktig

Likevel er din stemme viktig. Og du gjør en verdifull jobb dersom du for eksempel velger å bruke tid på å komme med motforestillinger i mer eller mindre "ensporede miljøer". Da 22.juli-saken ble etterforsket, kom det fram at det finnes nettsteder der ekstremisme får vokse seg stor og sterk fordi ingen orker å gå inn med motargumenter. "Tankegangen til Anders Behring Breivik, Fjordman og deres meningsfeller er så ekstrem at man gidder ikke en gang motsi dem." Dette var svar som journalistene fikk da de spurte hvorfor ingen med "vett i skallen" hadde gått inn i meningsutvekslingene deres og kastet lys over hvor de ekstreme ideene fører hen.

I tiden etter terrorsaken kom flere ekstreme nettsider i medienes søkelys. Flere politikere sto fram og ba folk med interesse for menneskerettigheter og menneskeverd om å gå inn i debattene der. Slik kunne de være med på å veie opp og demme opp for framvekst av rasisme, nynazisme og fascisme.

Facebook og twitter

Sosiale medier som Facebook og Twitter er gode kanaler for debatt. Går du lei av å snakke politikk med vennene dine der, kan du oppsøke diskusjonsgrupper. Her kan du også komme tett på dem som har makt – politikere, ledere i næringsliv og organisasjoner – og gi disse tips og ideer. Mange av "de store" velger å bruke en del av sin tid på å snakke med vanlige folk i sosiale medier.

Gjennom jungeltelegrafen i de sosiale mediene kan du også finne debatter som foregår utenom nettet, ansikt til ansikt. Det kan være folkemøter om bestemte saker – som byggingen av kulturhus eller ny skole i bygda der du bor, eller planer for plassering av bussholdeplasser eller monstermaster.

Egne innspill

Noen velger å blogge om saker som opptar dem. Dette er også innlegg i samfunnsdebatten. Videotjenester som YouTube og Vimeo er mulige kanaler for politiske meninger. Du kan snakke inn i et webkamera, eller du kan lage en liten dokumentarfilm som viser det du vil ha fram. Problemet med blogger og videoer på nettet er at de lett drukner i mengden. En nettside eller posting er som en gul klistrelapp på en oppslagstavle på størrelse med den kinesiske muren. Ingen finner din lapp, med mindre de får hjelp.

Du kan bruke sosiale medier til å gjøre nettstedet ditt kjent for folk i dine egne vennekretser, og det vil skaffe deg mange lesere. Det er vanskeligere å nå ut til en større krets. Et tips kan være å jobbe for at lokalavisen skal linke opp til deg, og etter hvert andre større aktører på nettet. Søkemotorene prioriterer høyt de nettsidene som "store og viktige" nettsteder peker til, det er disse som kommer opp først i lister med søkeresultater.

Relatert innhold

Den styreformen vi har i Norge, kalles demokrati, eller folkestyre. Landet vårt skal styres av innbyggerne.

Skolen skal "fremme demokrati" heter det i Opplæringsloven. Men den er ingen øvingsbane for elevene på dette feltet.

CC BY-SASkrevet av Trude Løvskar. Rettighetshaver: Senter for nye medier, Høgskolen i Bergen
Sist faglig oppdatert 16.11.2018

Læringsressurser

Samfunnsfaglige tenkemåter