Det er Kongen som fastsetter valgdagen til en mandag i september, vanligvis i løpet av de to første ukene av måneden. Valgperioden er altså 4 år, og valg av kommunestyrer og fylkesting avvikles samtidig og holdes midtveis i stortingsperioden.
Kommunestyret/fylkestinget fastsetter selv antall representanter innenfor lovbestemte minimumskrav i henhold til innbyggertallet i kommunen/fylket. Reglene er tatt inn i kommuneloven. Ofte blir kommune- og fylkestingsvalg bare kalt for lokalvalg.
Lister
Alle de norske politiske partiene kan stille lister i alle landets kommuner og fylker. Det er også mulig for tverrpolitiske grupper eller andre som ikke tilhører et parti, å stille med valgliste, men dette krever et visst antall underskrifter. Ved fylkestingsvalg må listeforslaget være underskrevet av minst 500 personer med stemmerett i fylket ved det aktuelle valget. Ved kommunestyrevalg må listeforslaget være underskrevet av 2 % av de stemmeberettigede i kommunen.
Ved kommunevalget i 2023 stilte 53 300 personer til valg. Av disse var 23 260 kvinner. Andelen er omtrent uendret siden valgene i 2015 og 2019.
Blant de største partiene er Sosialistisk Venstreparti (SV) partiet med størst andel kvinner på listene, med 56 prosent kvinner. Rødt, Miljøpartiet de Grønne og Arbeiderpartiet ligger rundt 50 prosent. Fremskrittspartiet har lavest kvinneandel med 27 prosent.
Stemmerett
For å stemme ved kommunestyre- og fylkestingsvalg må du fylle 18 år i løpet av valgåret og være registrert i manntallet i kommunen der du bor. Alle nordiske statsborgere (fra Sverige, Island, Danmark og Finland) har stemmerett dersom de er registrert som bosatt i Norge senest 30. juni valgåret. I tillegg til norske statsborgere kan innvandrere som har bodd i Norge de siste tre årene før valgdagen, stemme ved disse valgene.
Når du stemmer ved lokalvalgene, har du mulighet til å påvirke hvem som blir valgt, ved å endre på listene. Det kan du gjøre ved å gi en tilleggsstemme til en kandidat som står på lista, og/eller føre opp personer som står på andre lister (såkalte slengere). Det er gjerne i de små kommunene hvor folk ofte kjenner bedre til kandidatene, at det endres mest på listene. Velgere med minoritetsbakgrunn er også svært aktive med stemmeseddelen.
Oppmøte
Vanligvis er det en god del færre som stemmer ved lokalvalg enn ved stortingsvalg. Vi sier ofte at hjemmesitterne er det største partiet. Ved valget i 2023 var det 62,2 prosent av de stemmeberettigede som avla sin stemme. Valgdeltakelsen er lavere for innvandrere enn i den øvrige befolkningen. Ved lokalvalget i 2019 stemte 45 prosent av norske statsborgere med innvandrerbakgrunn og 32 prosent av de utenlandske statsborgerne med stemmerett.
Kilder
Kleven, Ø. & Risberg, T. (2023, 3. juli). Litt færre kvinner blant kandidatene. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/valg/kommunestyre-og-fylkestingsvalg/statistikk/kommunestyre-og-fylkestingsvalget-kandidater-og-representanter/artikler/litt-faerre-kvinner-blant-kandidatene
NOU 2004: 25. (2004) Penger teller, men stemmer avgjør – Om partifinansiering, åpenhet og partipolitisk fjernsynsreklame. Kommunal- og distriktsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2004-25/id388330/?ch=1
NTB. (2023, 12. september). Valgdeltagelse på 62,2 prosent i kommunevalget. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/bg4BBB/siste-nytt-om-kommunevalget-2023?pinnedEntry=85266
Statistisk sentralbyrå. (2022, 17. oktober). Innvandrere og kommunestyrevalget 2019. https://www.ssb.no/valg/kommunestyre-og-fylkestingsvalg/artikler/innvandrere-og-kommunestyrevalget-2019