Stortingets viktigste oppgaver
- Stortinget har den lovgivende makten. Det vil si at Stortinget vedtar, endrer og opphever Norges lover. De fleste lovene Stortinget vedtar, er såkalte rammelover eller fullmaktslover. Det vil si at regjeringen har fullmakt og ansvar for å utarbeide forskrifter til lovene.
- Stortinget har den bevilgende makt. Det vil si at Stortinget vedtar statsbudsjettet hvert år, altså statens beregnede inntekter og utgifter. Statsbudsjettet viser dermed de økonomiske rammene for de oppgavene som staten har det kommende året.
- Stortinget har kontrollerende makt. Det vil si at Stortinget ser til at Regjeringen følger opp det Stortinget vedtar. Det gjøres blant annet gjennom ulike kontrollorganer som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget samt eksterne kontrollorganer som Riksrevisjonen.
- Stortinget vedtar regler og retningslinjer for statens drift. Det behandler også planene for driften.
Stortingets organisering
Stortinget har 169 representanter. Disse er valgt for fire år. Det første representantene gjør når de samles etter stortingsvalget, er blant annet å velge stortingspresidenten. Stortingspresidenten leder virksomheten og diskusjonene i Stortinget.
Når de 169 representantene kommer til Stortinget, organiserer de seg i partigrupper. Representantene som er valgt fra samme politiske parti, utgjør en partigruppe. Partigruppene ledes av et gruppestyre. Lederen for gruppestyret kalles for parlamentarisk leder. Gruppestyret tar politiske avgjørelser og samordner arbeidet i partigruppen.
Se Stortingets egen video om behandling av lovforslag. Bård Tufte Johansen spiller den fiktive stortingsrepresentanten Børge Vegheim:
Fagkomiteene i Stortinget
Saksforberedelsene i Stortinget foregår i fagkomiteer. Alle de 169 representantene sitter i en av 12 fagkomiteer. Partifordelingen innenfor hver fagkomite er mest mulig lik partifordelingen i et samlet storting. Derfor er det vanligvis slik at Stortingets vedtak i en sak er i tråd med komiteens innstilling. Komiteens medlemmer er som regel også partienes eksperter på komiteens fagområde, og er sentrale i utformingen av partienes holdninger og syn i saker innenfor området.
Komiteene får oversendt saker til behandling fra Stortinget.
Som regel er det regjeringen som kommer med forslag til saker som skal behandles i Stortinget. Før det blir fattet politisk vedtak i Stortinget, blir sakene behandlet i partigruppene og i fagkomiteene. Sakene går som regel gjennom en langvarig forberedelse hvor mange har deltatt. Mange organisasjoner og andre grupperinger ønsker å påvirke behandlingen av viktige saker. Siden sakene i praksis blir avgjort i fagkomiteene, så blir de et viktig forum for påvirkning. Fagkomiteene avgir innstilling til Stortinget, som behandler saken i plenum og fatter vedtak.
Arena for politisk debatt
Saksbehandlingen i fagkomiteene og partigruppene skjer for lukkede dører. Derfor er de åpne debattene i Stortinget en viktig arena for politisk debatt. Trontaledebatten, som innleder hver stortingssesjon, og finansdebatten, og som tar for seg regjeringens økonomiske politikk og prioriteringer, er to viktige årlige debatter. Du kan være til stede når politiske spørsmål debatteres, og få innsyn i hvem som mener hva, og hva som blir vedtatt. En av de mest populære debattene er muntlig spørretime hvor representantene kan stille spørsmål direkte til statsrådene og ta opp nye saker.
Se Stortingets video om en stortingsrepresentants hverdag:
Budsjettarbeidet
Statens aktivitet koster penger. Her spiller statsbudsjettet en viktig rolle. Statsbudsjettet er en samlet oversikt over hvor mye penger staten vil bruke på et år. Siden det er et budsjett, så har det en inntektsside og en utgiftsside. Ifølge Grunnloven er det Stortinget som har myndighet over dette. Stortinget bestemmer skatter og avgifter og hvordan midlene skal brukes.
Å utarbeide og vedta et statsbudsjett er en langvarig og omfattende prosess. Norske regjeringer bruker mye tid i fellesskap på budsjettdrøftelser. Rammen for neste budsjettår legges under regjeringens budsjettkonferanse i mars, og endelig profil på budsjettet legges i månedsskiftet august/september før budsjettforslaget fremmes for Stortinget i begynnelse av oktober. Regjeringen drøfter også eventuelle justeringer i budsjettet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett som de legger fram senest 15. mai.
Se Stortingets video om budsjettbehandlingen:
Relatert innhold
Nettside hos nsd.uib.no
Nettside hos stortinget.no