Er Ibsens familiebakgrunn viktig å kjenne til for å forstå dramaene han skrev? Må du kjenne til samfunnet på 1900-tallet for å forstå Jens Bjørneboes romaner? Det er ulike oppfatninger av hvor viktig det er å vektlegge konteksten til skjønnlitterære tekster.
Diskursanalysen dreier seg først og fremst om å studere det vi kan kalle saktekster i kontekst. Gjennom å analysere ulike deler av teksten, forholdet mellom disse delene og ulike kontekstuelle lag, vil vi prøve å vise hvilken sosial sammenheng de springer ut av.
Tre teorier om skjønnlitteratur
Men også innenfor teorier om skjønnlitteratur finnes det tanker som går i samme retning. En av de teoriene som ligger nærmest diskursanalysen, er nyhistorismen. Denne teorien ser langt på vei den litterære teksten som et direkte resultat av historien og samfunnet den tilhører. I forhold til kommunikasjonsmodellen ligger hovedfokuset på konteksten.
Den historisk-biografiske metoden avgrenser denne konteksten til å gjelde forfatteren bak verket, og er på den måten mer opptatt av senderinstansen i kommunikasjonssituasjonen.
Nykritikken er en litteraturteori som ikke er opptatt av avsender eller kontekst, men i stedet konsentrerer seg om selve teksten.
Teoriene og kommunikasjonsmodellen
De tre teoriene har ulike mål for analysen. Det de har til felles, er at de er redskap vi kan bruke til å forstå skjønnlitterære tekster. Når du blir bedt om å analysere for eksempel en novelle på skolen, bruker du antagelig flere innfallsvinkler.
| Teori | Fokus i kommunikasjonsmodellen | Mål og sentrale spørsmål |
|---|---|---|
| Nyhistorisme | Konteksten | Bruke teksten til å få kunnskap om tiden den er skrevet i.
|
| Historisk-biografisk metode | Avsenderen | Bruke opplysninger om forfatteren til å kunne forstå teksten bedre
|
| Nykritikk | Teksten | Peke på hva som gjør litteratur til litteratur, og hva som skiller god litteratur fra dårlig litteratur
|
Selv om de ulike teoriene langt på vei utelukker andre tilnærminger, kan en ensporet lesing føre til at vi mister en del av verdien i verket. Ulike lesemåter gir oss ulike opplevelser og ulik kunnskap om og av det vi leser. Ofte er enn kombinasjon av ulike lesemåter den beste arbeidsmåten når vi skal arbeide med skjønnlitterære tekster.
