På norsk skiller vi mellom «bønder» og «bønner» – ikke bare i skrivemåten, men også i uttalen. Vi spiser bønner og ber bønner, men vi spiser ikke bønder. Klarer du å høre forskjellen på disse ordene?
Vi kaller dette tonelag eller "tonemer". I norsk språk har vi to tonemer. De ulike måtene å uttale ordet på gir ulik betydning. Det er forskjell i betydningen om du «tømmer» ut vann fra en bøtte, eller du finner «tømmer» i skogen, eller holder hesten «i tømme». Det er også forskjell på om du ser på "sola", eller om du bor på Sola.
For en utlending er det nesten umulig å høre forskjell på slike tonemer, selv om de selv snakker et språk som har tonemer. Vi vil også ha problemer når vi skal lære fremmede språk som bruker ulike tonelag der disse gir ulik betydning.
Tonemer finnes i flere språk
I flere østasiatiske og afrikanske språk er det mange tonemer. I kantonesisk, som er en kinesisk dialekt, skiller de mellom ni forskjellige tonelag. Det er ikke lett for en utlending å høre forskjellen på slike ord, for det kan være små nyanser som er forskjellen.
Også for kineserne kan tonemer være vanskelig. Ofte viser de hva de mener ved å tegne skrifttegnet i hånden. Når et sangkor skal synge en sang, er det til dels nødvendig at de leser sangen for publikum først, før de synger den, ellers kan meningen ofte gå tapt når den synges, på grunn av melodiføringen.
Hør Lei Wang Hodneland forklare tonemene i kinesisk i NRK-programmet Eides språksjov. Innslaget med Hodneland starter 04:38 ut i programmet: "Språk skaper bråk"
Ofte vil du ut fra sammenhengen forstå hvilke ord en person mener å si, men feil tonem kan skape pinlige situasjoner. En misjonær som skulle be til Gud på mandarinkinesisk, trodde selv han sa «Kjære Herre!» Menigheten, derimot, hørte «Kjære gris!». Han hadde brukt feil tonem på ordet «djo».