De fleste 5-åringer kan snakke et grammatisk korrekt språk og produsere ganske komplekse setninger på førstespråket sitt. Man får altså en grammatisk kompetanse allerede som barn.
Det tradisjonelle studiet av språk som system kaller vi lingvistikk. Lingvistikk omfatter fire fagområder:[1]
- fonologi (studiet av uttale)
- morfologi (ord- og bøyningslære)
- syntaks (setningsbygning)
- semantikk (betydning i ord og setninger)
Grammatisk kompetanse betyr da at når du skal si en setning, velger du ord fra ditt ordforråd, ditt leksikon (vokabular i hjernen din), du setter dem sammen til en ytring, velger bøyningsformer, og uttaler dem på den måten du har lært.
Ytringen «Jeg skal ha et glass vann» avdekker at du har en semantisk kompetanse (ordenes betydning), og også syntaktisk (setningsoppbygning), morfologisk (bøyning), og fonologisk (uttale) kompetanse.
Den grammatiske kompetansen blir utviklet tidlig, og man regner med at barn i femårsalderen har ferdigutviklet syntaksen sin. Med andre ord vil en femåring som har norsk som førstespråk, aldri si: «Jeg ikke skal ha et glass vann». Derimot kan en femåring fra en minoritet uttrykke seg på den måten når hun skal snakke norsk, fordi syntaksen er annerledes på hennes førstespråk.
- 1«Språklig samhandling: innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse». Jan Svennevig. Cappelen akademisk forl. 2009.