Dersom du går inn på en butikk etter 2016 med én krone i lomma, er det ikke mye du får kjøpt. Dersom du derimot hadde gått inn i en butikk i 1970 med en krone i lomma, hadde du kunnet kjøpe litt. For eksempel kunne du kjøpt en kroneis!

Vi kan si at én krone i 1970 var mer verdt enn én krone i 2017. For å kunne sammenlikne verdien av én krone til forskjellige tider, innfører vi begrepet kroneverdi. Kroneverdien følger konsumprisindeksen etter formelen nedenfor.
Legg merke til at konsumprisindeks og kroneverdi er omvendt proporsjonale størrelser.
I utregningene på denne siden bruker vi 2015 som basisår. Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterer konsumprisindeksen hver måned. Gå ned til overskriften "Se flere tabeller om emnet" og velg "Konsumprisindeks, historisk serie" for å se konsumprisindekser helt tilbake til 1925.
Hva var kroneverdien i basisåret?
Dersom vi ser på et år før 2015, som for eksempel 1970, var konsumprisindeksen mindre enn 100. Ser du at kroneverdien da var større enn 1?
Etter 2015 har konsumprisindeksen vært større enn 100. Ser du at kroneverdien da blir mindre enn 1? Vi regner ut kroneverdien for 2017.
Etter som årene går og prisene (konsumprisindeksen) stiger, blir kroneverdien mindre og mindre. Legg merke til at vi her snakker om den historiske kroneverdien internt i Norge.
Vi må ikke forveksle denne historiske kroneverdien med «kroneverdien» i forhold til utenlandsk valuta.
|
|
|
|
---|---|---|---|
Årstall | 1970 | 2015 | 2017 |
Kroneverdi | 7,81 | 1 | 0,948 |
Reallønn og nominell lønn

Nominell lønn er det vi vanligvis kaller lønn. Når du avtaler lønn med din arbeidsgiver, er det nominell lønn det er snakk om.
Reallønn er ikke en virkelig lønn, men forteller hvor stor den nominelle lønnen er i forhold til prisnivået i samfunnet.
Hvis den nominelle lønnen fra et år til et annet stiger like mye som prisene, er reallønnen den samme. Arbeidstakere flest ønsker at den nominelle lønnen skal stige mer enn prisene. De ønsker at reallønnen skal stige.
I 2015 hadde Grete en nominell lønn på 488 000 kroner. I 2017, to år senere, hadde hun en nominell lønn på 514 840 kroner.
Lønnen steg med
2015 er basisåret for konsumprisindeksen. I 2017 var konsumprisindeksen 105,5. Det betyr at den gjennomsnittlige prisstigningen fra 2015 til 2017 var på 5,5 %.
Lønnen steg like mye som prisene. Grete fikk ikke større kjøpekraft i 2017 enn hun hadde i 2015, og reallønnen hennes var den samme i de to årene.
I stedet for å regne ut hvor mange prosent den nominelle lønnen endrer seg, kan vi regne ut hva denne lønnen tilsvarte i basisåret. Det er denne lønnen vi kaller reallønn. På tilsvarende måte som for priser og prisindekser vil forholdet mellom reallønn og nominell lønn være lik forholdet mellom indeksen i basisåret (100) og konsumprisindeksen for årstallet for den nominelle lønnen.
Vi bruker formelen på eksempelet ovenfor. Reallønn for 2015:
Gretes reallønn i 2015 var 488 000 kroner.
Reallønn 2017:
Gretes reallønn i 2017 var 488 000 kroner. Slike likninger kan også løses med CAS i GeoGebra.
Vi ser at reallønnen var den samme i 2015 og i 2017.
Reallønnen forteller oss hvor mye den nominelle lønnen ville ha vært i basisåret. I basisåret har nominell lønn og reallønn samme verdi.
Eksempel
Reallønnen til Trine var 550 000 kroner i 2006. Konsumprisindeksen dette året var 84,2. Vi vil finne den nominelle lønnen til Trine i 2006.
Lønn | Indeks |
---|---|
Nominell lønn | Konsumprisindeks |
Reallønn | 100 |
Vi kan godt snu brøkene i formelen for reallønn på hodet! Dersom du gjør det, vil den ukjente nominelle lønnen havne øverst til venstre i tabellen, og du får en likning som er grei å løse!
Den nominelle lønnen til Trine var 463 100 kroner i 2006.
Bensinprisen
Vi ser nå på den samme problemstillingen som på siden om prisindeks og konsumprisindeks.

I 2017 var gjennomsnittsprisen for én liter bensin 14,66 kroner. I 1990 var gjennomsnittsprisen 5,61 kroner. Var bensinen billigere i 1990 enn i 2017?
På siden om prisindekser fant vi at bensinprisen hadde steget med 161 % i dette tidsrommet mens konsumprisindeksen hadde økt med 76,1 %.
Det er også mulig å sammenlikne prisutviklingen på bensin i denne perioden med lønnsutviklingen.
Ifølge SSB var nettoinntekten (alminnelig inntekt) per innbygger i Norge 81 500 kroner i 1990, og i 2017 var den 338 000. Vi regner ut økningen i prosent.
Inntektsøkningen i perioden var altså på hele 315 %, mens prisstigningen på bensin i samme periode var på 161 %. Inntektsøkningen var mye større enn prisstigningen på bensin. Det vil si at vi i 2017 måtte jobbe mye mindre enn vi gjorde i 1990 for å kunne kjøpe den samme mengden bensin.
Svaret er: Bensinen var billigere sammenlignet med det generelle prisnivået, men i forhold til lønnsnivået var bensinen dyrere.