Omsorg og makt

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Torbjørn Tandberg

I arbeidet som barne- og ungdomsarbeider vil du ha mye makt. Makt til å påvirke barn og unges hverdag og liv. I kraft av at du er voksen, har du makt til å ta og gjennomføre beslutninger som berører livet til andre mennesker.

Med makt følger ansvar. Derfor må du ha innsikt i og være bevisst hvilken innflytelse og makt du har. Med innsikt og kunnskap om egen maktposisjon har du mulighet til å bruke makten din til det beste for barn og unge. Hvordan du bruker makten din i arbeidet, har betydning for barna og ungdommene du jobber med.

I løpet av en dag tar voksne mange avgjørelser på barn og unges vegne. Hvilke klær de skal ha på seg når de skal ut? Må de spise hele brødskiva, også skorpen, selv om de er mette? Tar du bort en leke hvis de ikke klarer å bli enige om hvem som skal ha den? Hvor lang tid skal hver enkelt ungdom sitte ved datamaskinen? Hvem skal delta i ulike grupper? I slike tilfeller er det nødvendig å tenke gjennom hva du gjør, hvorfor du gjør det slik, og hvilken betydning det du gjør, får for den enkelte.

Definisjonsmakt betyr at en person har makt til å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten. Når voksne pålegger barnet følelser, sinnsstemninger og behov, uten å ta hensyn til barnets meninger og behov, utøves definisjonsmakt. I omsorgsituasjoner kan vi derfor si at hvis den voksne ser på egen praksis som omsorg uten å ta hensyn til barnets opplevelser, praktiseres definisjonsmakt.

Slutt å gråte!

En lite omsorgsfull handling kan kjennetegnes ved at den voksne ikke bryr seg om barnets følelser og dikterer hva barnet skal føle og gjøre. For eksempel:

Et barn faller, gråter og tårene triller nedover kinnet. Den voksne sier: "Å, det gikk bra. Det er ikke noe å gråte over. Reis deg opp! Slutt å gråte!" Eller: Når Klara gråter fordi sykkelen er opptatt, og den voksne sier: "Nei, Klara, sykkelen er opptatt. Det er ingenting å gråte for. Sånn er det bare, du må vente på tur."

Her er det lite anerkjennelse av det barnet bringer inn i situasjonen. Dette er eksempler på at den voksne ikke er lydhør og mangler forståelse for det barnet uttrykker både verbalt og med kroppen. Her defineres både barnets følelser og hva de skal gjøre med følelsene. Det er nesten slik at de skal slutte å føle, er det ikke?

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Sara Johannessen Meek

Spis opp maten din, gutt!

Sebastian (4 år) har spist opp nesten alt på tallerkenen, men han har mye melk igjen i glasset. Den voksne sier at han må drikke opp melken. Sebastian sier han er mett og ikke klarer mer. Han ser litt bedende på den voksne. Den voksen sier: "Du trenger melk, så du må drikke opp melken din." Sebastian ser bort og virker ulykkelig.

Her kan det virke som den voksne har blitt for sikker på hva som er barnets beste. Den voksne vektlegger barnets antatte behov for drikke under måltidet, selv om vi vet at de fleste barna stort sett får i seg det de trenger, og at kroppen selv normalt sett regulerer dette. Det er også tilgang på vann hele tiden.

Når du blir for sikker på hva barnets beste er, uten å være lydhør og sensitiv på barnets signaler, blir du mindre følsom for det barnet uttrykker her og nå. Du definerer og bruker din definisjonsmakt overfor barnet.

Kom dere ut!

Tre gutter på SFO har gått inn for å leke med bilene. En voksen kommer inn og kjefter: "Nå har jeg sagt mange ganger at dere ikke skal være inne! Er det helt umulig å høre etter? Kom dere ut! Jeg blir så lei av at jeg må si det så mange ganger, og at dere ikke kan høre etter!"

Denne historien viser at voksnes definisjonsmakt er mektig, og at barnas stemmer mer eller mindre blir borte. Guttene får ikke engang slippe til med sin historie. Hva var grunnen til at de gikk inn? Når de voksne misbruker definisjonsmakten sin, kan det bidra til å motvirke barns selvrespekt og selvstendighet. Det er utrolig viktig å være klar over den definisjonsmakten du har, når du arbeider med barn og unge.