Person som skriver på laptop. Foto. — Berit Roald, NTB

Om femavsnittsmetoden

Tekster kan bygges opp eller komponeres på ulike måter, men de fleste tekster bør ha ei innledning, en hoveddel og ei avslutning. Lag gjerne ei skisse over hvordan du ønsker å komponere teksten din, før du begynner å skrive.

Teksten "Surrogati må forbys!" av Ida Welhaven Heiberg er et eksempel på en tekst som er bygd opp etter femavsnittsmetoden:

Surrogati må forbys!

I løpet av det siste tiåret har surrogati blitt et mye diskutert tema. Surrogati er oppdrett av barn i en fremmed kvinnes livmor. Man planter et befruktet egg og leier livmoren, omtrent som et oppdrettsanlegg. Surrogati bør forbys, det er min mening, og i dette innlegget skal jeg forklare hvorfor jeg mener dette.

Barnløshet er ingen sykdom, og barn er ingen menneskerett

Det er ingen menneskerett å få barn. De som er ufrivillig barnløse er rasende på dette argumentet, men jeg mener det er gyldig nok. Kan man ikke formere seg på den måten mennesker og dyr har formert seg siden tidenes begynnelse, så er dette ens skjebne, på samme måte som det er andres skjebne å bli født med kroniske sykdommer eller defekter. Disse må akseptere sin skjebne og lære seg å leve med manglene de har, de har ikke noe valg hvis de vil være i livet. Dette må også barnløse kunne klare. Noen mener det er en sykdom å ikke kunne få barn. Med en slik definisjon på sykdom vil vi få store problemer med avgrensning. Jeg mener sykdom må defineres som manglende funksjonsevne, psykisk eller fysisk. Sorg er ingen sykdom. Å ikke kunne få barn fører til savn og sorg, men en sykdom er det ikke.

Å gjøre livmoren til gjenstand for en leiekontrakt

Å anvende en fremmed kvinnes livmor til noe som er så følelsesmessig og fysisk krevende som det å bære frem et barn, er dypt uetisk. At kvinner i u-land hevder at surrogati er en god måte å hjelpe sin familie på økonomisk, viser med all tydelighet hvor langt vi mennesker har kommet vekk fra naturen. Det å bære på et barn i sin egen kropp i ni måneder og føde det med smerte, for så å gi det vekk for aldri å se det igjen, hvordan kan det være en akseptabel måte å tjene penger på? At rike mennesker i i-land kan kjøpe denne tjenesten av fattige mennesker, gjør det bare enda mer uakseptabelt. Mennesker i den tredje verden skal ha sin verdighet i behold og få hjelp til å skape seg selv en bedre hverdag, men ikke gjennom å bære frem andre menneskers avkom for dem.

Er kvinnen en fødemaskin?

Hva er en mor? Er det den som har sluppet eggcellen du oppstod fra, eller er det den som har båret deg frem i ni måneder? Vi vet ingen ting om hvilken virkning det har på et menneske å ha vært en del av et menneskes kropp, for så å aldri se dette mennesket igjen. Barnet vugges i fostervannet, det lytter i ni måneder til stemmen og hjerteslagene til kvinnen som bærer det frem. Det å se på et svangerskap som en leiekontrakt til en hvilken som helst hybel, vitner om et mekanistisk syn på menneskelivet, der man fullstendig utraderer følelsesmessige bånd mellom barnet og den som har båret det. Det er også et grep som reduserer kvinnen til en fødemaskin.

Hybris: mennesket setter seg i Guds sted

Forby surrogati. Det strider mot menneskerettighetene, og det går mot menneskets natur. De følelsesmessige konsekvensene for surrogatibarn vet vi ingen ting om, de kan bli store, og de kan få følger vi ikke kan overskue. Vi mennesker må bli klar over, og vi må respektere, grensene for hva vi kan gjøre og hva vi ikke kan gjøre. Med "kan" mener jeg her "har lov til". De gamle grekere snakket om hybris: å trå inn på gudenes område og ikke lenger se grensene for hva man som menneske har råderett over. Hybris var en synd som ble straffet med døden.

Fem bokser der det fra venstre til høyre står påstand, argument 1, argument 2, argument 3 og konklusjon. Illustrasjon. — Bygg opp en argumenterende tekst med fem avsnitt.

Ragna Marie Tørdal

En "oppskrift" på en argumenterende tekst

Femavsnittsmetoden er en oppskrift man kan bruke når man skal skrive sammenhengende tekst. Den kan sammenliknes med det å bygge et reisverk til et hus. Slik fungerer det:

Du skriver en påstand (her: surrogati bør forbys).
Du skriver første argument som underbygger påstanden (her: det er ingen menneskerett å få barn, barnløshet er ingen sykdom).
Du skriver andre argument som underbygger påstanden (her: ei livmor kan ikke være et utleieobjekt).
Du skriver tredje argument som underbygger påstanden (her: barnet vil binde seg til den som bærer det, og vi overskuer ikke konsekvensene av å bryte dette båndet).
Du skriver en konklusjon der du trekker inn alle de tre argumentene du har levert.

Denne oppskrifta kan brukes på en kort argumenterende tekst, som denne om surrogati, men den kan også bygges ut i lengde og omfang og tilpasses alt fra et leserinnlegg til en doktorgradsavhandling. Når man skriver en lang tekst med utgangspunkt i en femavsnittstekst, vil de fem avsnitta utvikle seg til til å bli hovedkapitler i teksten.

Etter hvert som man trekker inn nye argumenter eller fakta som underbygger argumentene man bruker, vil det bli behov for underoverskrifter i hvert av hovedavsnitta eller hovedkapitlene. Pass alltid på at underoverskriftene er dekkende for innholdet i avsnittet. Overskriftene skal tjene som “lyktestolper” eller “veivisere” i teksten. De skal både fange leserens interesse og være ei hjelp til å finne veien gjennom teksten.

Om femavsnittsmetoden

Surrogati må forbys!

Barnløshet er ingen sykdom, og barn er ingen menneskerett

Å gjøre livmoren til gjenstand for en leiekontrakt

Er kvinnen en fødemaskin?

Hybris: mennesket setter seg i Guds sted

En "oppskrift" på en argumenterende tekst

Regler for bruk av bildet:

Regler for bruk av bildet:

Om femavsnittsmetoden

Surrogati må forbys!

Barnløshet er ingen sykdom, og barn er ingen menneskerett

Å gjøre livmoren til gjenstand for en leiekontrakt

Er kvinnen en fødemaskin?

Hybris: mennesket setter seg i Guds sted

En "oppskrift" på en argumenterende tekst

Relatert innhold

Slik skriver du et godt kortsvar

Siden har flyttet, men du kan finne den her: