Forfatteren Thomas Kingo

Thomas Kingo (1634–1703) vokste opp i enkle kår, men fikk likevel gå på latinskole og ta universitetsutdanning. I 1677 blei han biskop i Fyn stift.

Kingo er best kjent for sin salmediktning, men han skreiv også verdslige tekster, blant annet humoristiske dikt, hyllingsdikt og kjærlighetsdikt.

Kingo var en sterk tilhenger av eneveldet, ei styreform som ga all makt til kongen. Det var kanskje grunnen til at danskekongen ga ham i oppgave å lage en ny kirkeliturgi og ei salmebok for hele Danmark-Norge.

Kingos salmebok

Salmeboka kom ut i 1699 med tittelen Dend Forordnede Ny Kirke-Psalme-Bog. Kongen bestemte så at denne salmeboka skulle brukes av alle kirker både i Norge og Danmark. I ettertid er boka blitt kalt Kingos salmebok, siden hele 86 av de 300 salmene i boka er skrevet av Kingo selv.

Kingos salmebok inneholder også salmer av Martin Luther, men Kingo falt i unåde hos kongen da han tillot seg å revidere Luthers salmer.

Kingos salmebok var i vanlig bruk i Norge fram til 1869. Da overtok Landstads salmebok, som inneholder Landstads egne salmer og eldre salmer som blei oversatt til norsk.

Form og innhold

Kingos salmer er skrevet i et poetisk språk og i formfullendte vers. I likhet med Petter Dass knyttet Kingo kristendommen til hverdagslivet. Salmene er dessuten skrevet til verdslige melodier. Tanken er at også folk fra allmuen skal kunne bruke salmene i hverdagen.

En fellesnevner for salmene er at mennesket er et syndig vesen som trenger Guds nåde. Derfor må en angre syndene sine og gjøre bot. Da kan en ta imot Guds kjærlighet, som viser seg gjennom Jesu død og oppstandelse fra de døde.

I Kingos salmebok finner vi kjente salmer som fortsatt blir sunget i Norge i dag:

«Sorgen og gleden de vandrer til hope»
«Nu rinner solen opp»
«Som den gyldne sol frembryder»
«Tiden skrider, dagen rinner»

Les salmen se teksten

Bibeltekst: "Jeg er vejen og sandheden og livet." - Jesus (Joh. 14:6)

Den Danske Salmebog 46 - Sorrig og glæde de vandre til hobe

1
Sorrig og glæde de vandre til hobe,
lykke, ulykke de gange på rad,
medgang og modgang hinanden tilråbe,
solskin og skyer de følges og ad.
Jorderigs guld
er prægtig muld,
Himlen er ene af salighed fuld.

2
Kroner og scepter i demantspil lege,
leg er dog ikke den kongelig dragt.
Tusinde byrder i kronerne veje,
tusindfold omhu i scepterets magt.
Kongernes bo
er skøn uro,
Himlen alene gør salig og fro.

3
Alle ting har sin foranderlig lykke,
alle kan finde sin sorrig i barm.
Tit er et bryst under dyrebart smykke
opfyldt af sorrig og hemmelig harm.
Alle har sit,
stort eller lidt,
Himlen alene for sorgen er kvit.

Vælde og visdom og timelig ære,
styrke og ungdom i blomstrende år
højt over andre kan hovedet bære,
falder dog af og i tiden forgår.
Alle ting må
enden opnå,
Himmelens salighed ene skal stå.

5
Dejligste roser har stindeste torne,
skønneste blomster sin tærende gift,
under en rosenkind hjertet kan forne,
for dog at skæbnen så sælsom er skift!
I våde-vand
flyder vort land,
Himlen har ene lyksaligheds stand.

6
Angest skal avle en varende glæde,
kvide skal vinde sin tot ud af ten.
Armod skal prydes i rigeste klæde,
svaghed skal rejses på sundeste ben.
Avind skal stå
fængslet i vrå,
Himlen kan ene alt dette formå.

7
Lad da min lod og min lykke kun falde,
hvordan min Gud og min Herre han vil,
lad ikkun avind udøse sin galde,
lad kun og verden fulddrive sit spil!
Sorrig skal dø,
lystigheds frø
blomstre på Himle-lyksaligheds ø!

Thomas Kingo 1681. [RK]

På nettstedet Den Danske Salmebog kan du søke opp salmer skrevet av Thomas Kingo.

Andre tekster av Kingo

I eneveldets tid var det viktig å holde seg inne med kongsmakta. En del av Kingos forfatterskap er derfor hyllingsdikt til den eneveldige kong Christian 5., som holdt liv i dikteren og ga ham kirkelige embeter:

Lad dette Hastverk faae en liden Naade-Skygge,

Og lad min Digter-Konst oppaa Din Mildhed bygge,

Hvad min Blek-Pensel kun hår grunded denne gang,

Skal bedre treffis i Din Fremtiids Seyer-Fang.

Føer Sværdet midlertiid, hvor hen Dit Øye meder,

Og hvor Guds Øye Dig fremlyvser og henleder:

Giør af Din Mandoms Drifft hver Almanakke fuld,

Saa skal Du skildris ud i Ævighed paa Guld.

Kingo skrev også en hyllest til den norske salmedikteren Dorothe Engelbretsdotter, som han satte svært høyt som forfatter.

De mer humoristiske rimbreva til Kingo kunne være nokså vågale. Slik tenkte Kingo seg følelsene til ei kvinne som venter på ham mens han kjemper seg gjennom en kraftig snøstorm:

O! var mit Skød en Kakkel-Vraa,

Naar frøssen Kingo kommer,

Lyksalig jeg mig sagde da

For alle Rosens Blommer.

Ordforklaring:

Skød – fang /kvinnelig kjønnsorgan
Kakkel-vrå – ovnskrok

Siden har flyttet, men du kan finne den her: