Poteten har et stort uutnyttet potensial, og den gjør det mulig å skaffe verdens økende befolkning nok mat og sunn mat i åra som kommer.
Poteten er den mest effektive matplanten i verden, siden ingen annen plante kan produsere mer spiselig energi per arealenhet enn den. Hele 75–85 prosent av plantens produksjon kan brukes til mat.
Poteten finnes viltvoksende i Sør-Amerika, og de første potetene ble spist i Andesfjellene for kanskje så lenge som 10 000 år siden. Poteten kom til Europa med de spanske erobrerne på 1500-tallet, og ble først dyrket på Kanariøyene. Derfra spredte poteten seg til resten av Europa og til andre deler av verden.
Poteten var hovedårsaken til at Europas befolkning økte og fikk bedre helse utover på 1800-tallet. Blant annet var det potetene som ga den norske befolkningen nok C-vitaminer før vi begynte å spise annen frukt. Økt inntak av C-vitaminer førte til at kvinner fødte flere barn, noe som ble en utfordring for mange bønder – fordi det ble så mange barn å fø på, og kvinnene ble mye borte fra åkre og fjøs.
Bruksområder
Poteter er ikke bare poteter. Det er store smaksforskjeller mellom ulike potettyper, konsistensen varierer, og de enkelte sortene er av ulik størrelse. Det finnes en potet til enhver anledning! Alle poteter må varmebehandles på en eller annen måte før bruk.
De kokefaste potetene egner seg godt til koking, som navnet tilsier, men er også velegnet til lefse- og lompebaking. De passer godt til supper og lapskaus der vi ikke vil ha den jevnende effekten. Melne poteter egner seg godt til mos, til bakepoteter og når vi ønsker en jevnende effekt på det vi lager. Både kokefaste og melne potetsorter er ypperlige til steiking i panne eller i ovn, og også til gratinering.
Dyrking og lagring
Poteten er innvandreren som virkelig ble norsk. Poteter dyrkes i dag over hele landet og har vært en av våre viktigste matvarer. Gjennom foredling er det utviklet mange ulike sorter med ulike egenskaper. Noen høstes tidlig på høsten og nytes som «nypoteter», mens andre høstes seinere. Noen sorter er godt egnet for lagring gjennom vinteren. Egenskapene til de ulike sortene gjør at vi tilbereder dem på forskjellige vis.
Poteter er ømfintlige for lys og må oppbevares mørkt, fuktig og mellom 4 og 6 ºC. Dersom potetene oppbevares kaldere, blir de søte på smak.
Norsk sesong
Tidlige sorter: mai–juli.
Seine sorter: august–oktober.
Næringsinnhold
Poteten er en allsidig næringskilde og bidrar blant annet med kostfiber, vitamin C, folat og antioksidanter. Poteten har også et høyt innhold av kalium, som kan være gunstig for blodtrykket. Den inneholder lite fett, men er rik på energi i form av stivelse.
Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.