Hopp til innhold

Fagartikkel

Melkeproduksjon

Når vi driver melkeproduksjon, holder vi storfe med formål om å produsere melk som skal bli mat og drikke til oss mennesker. For å produsere melk må kua få kalv jevnlig. Det får hun cirka en gang i året. Kua produserer vanligvis melk i ti til elleve måneder etter hun har fått kalv.

LK20LK06

Tida kua produserer melk, kalles laktasjonsperioden. I laktasjonsperioden blir kua melket, og melka blir til ulike meieriprodukter.

Om lag halvparten av norske kyr bor i løsdriftsfjøs hvor dyra beveger seg fritt. Her melkes de enten ved hjelp av en melkerobot eller i melkestall. Resten av kyrne bor i båsfjøs hvor de står i hver sin faste bås og melkes der.

Det krever mye energi å være en høytytende melkeku. Ei norsk melkeku produserer cirka 8000 liter melk i året! Derfor er det viktig med godt stell, og med riktig fôring i laktasjonsperioden. Særlig viktig er det at fôret inneholder nok energi og kalsium, for kua bruker mye av det til melkeproduksjonen.

Melkemengden stiger raskt de første dagene etter kalving, og den fortsetter å stige i seks til åtte uker etter kalving, for deretter å avta gradvis fram til kua slutter å melke etter om lag ti måneder. Innholdet av fett og protein i melka er vanligvis høyest kort tid etter kalving og lavest når den daglige melkemengden er størst, og så øker den litt utover i laktasjonsperioden.

Melkerobot

Om lag halvparten av melka i Norge blir hentet inn ved hjelp av såkalte melkeroboter, der kyrne selv går inn i melkeroboten og blir melka automatisk. Melkerobot finnes i dag på omtrent en tredel av norske melkegårder. Her kan du se en film om hvordan melkeroboten fungerer:

Film om melkerobot

Fôring

Nyere forskning har vist at mengden energi vi fôrer kyrne med i de første dagene og ukene etter kalving, bestemmer hvor høy vi får, både per dag og gjennom hele laktasjonsperioden. Tidligere var det vanlig å registrere ytelsen til kyrne og så tildele fôr etter hvor mye melk de ga. Nå har vi tilgang på dataprogrammer som gjør at vi kan planlegge, forutsi og styre melkemengden ut fra det som gir best økonomi og utnyttelse av ressursene på gården. Dette kaller vi strategisk fôring.

Brun og hvit ku står i høstlyng mot blå himmel. Foto.

Norsk rødt fe er den vanligste melkekurasen.

Melkeproduksjon i tall

I mars 2021 var det 6925 besetninger med melkekyr her i landet, og i gjennomsnitt var det 30 kyr i hver besetning. Antallet besetninger var gått ned med 1975 siden 2015 og antallet kyr per besetning var gått opp med 5,2.

Oppdaterte tall finner du hos Statistisk sentralbyrå.

Ytelse

Gjennomsnittlig årsytelse for melkekyr i Norge ligger på i underkant av 8000 liter melk per år. Dette anses som et optimalt nivå for å utnytte kuas evne og fortrinn som drøvtygger med vanlig godt grovfôr. Men spredninga i ytelse er betydelig, og i mange besetninger er den gjennomsnittlige årsytelsen 10 000 liter eller mer. Mange, men ikke alle som oppnår så høye ytelser, bruker relativt mye kraftfôr. Har vi et godt og næringsrikt grovfôr, og kanskje også tilgang på andre fôrmidler som fôrmais, beter og poteter, kan vi oppnå høy ytelse uten spesielt høy bruk av kraftfôr. Dette krever god kunnskap om dyras behov og innholdet i det vi fôrer med, samt god fôrplanlegging.

Råmelk

Hvit melkepudding anrettet med frukt. Foto.

Råmelkspudding kalles også kalvedans. Hvorfor kan vi lage det av råmelk, men ikke av vanlig melk?

Hos storfe, i likhet med hos alle pattedyr, påvirkes hormonene i kroppen slik at melkeproduksjonen starter hos mora rett etter at hun har født. De første døgna i melkeperioden er melka spesielt rik på næring som den nyfødte trenger. Melka inneholder dessuten også immunstoffer som ungen har evne til å suge opp de første døgna. De er viktige for å beskytte det unge dyret mot infeksjon. I løpet av den første uka etter kalving går det høye innholdet av protein, andre næringsstoffer og immunstoffer ned, og melka får sin vanlige sammensetning. Hos ku kaller vi de første fem døgna råmelksperioden. Den melka som produseres da, er svært godt egnet som fôr til kalven, men må ikke leveres til meieriet. Råmelka som kalven ikke drikker fersk, bør tas vare på så den ikke blir sur eller skjemt på annet vis. Den kan være et godt kalvefôr.

Diskuter

  • Brukes strategisk fôring i ei besetning du kjenner? Hvorfor eller hvorfor ikke?
  • Hva er målsettinga for årlig melkeproduksjon per ku i ei besetning du kjenner?
  • Hvorfor er målsettinga slik, og ikke 1000 liter høyere eller lavere per ku?

Kilde

Statistisk sentralbyrå. (u.å.). Jord, skog, jakt og fiskeri. Hentet 11. januar 2022 fra https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri

Sist oppdatert 03.05.2022
Skrevet av Torger Gjefsen og Helle M.S. Johannessen

Læringsressurser

Storfe