Hopp til innhold

Arbeidsoppdrag

Feltarbeid: hybrider av bjørk

På en ekskursjon i fjellet vil du raskt se at det vokser mye bjørk her. Den av og til så krokete fjellbjørka er en underart av vanlig bjørk, mens dvergbjørka er en egen art som er krypende og buskformet. I denne feltoppgaven skal du prøve å finne krysninger (hybrider) mellom de ulike artene.

LK20LK06

Hensikt

I denne feltoppgaven skal du prøve å finne krysninger (hybrider) mellom fjellbjørk og dvergbjørk.

Bjørkearter

I Norge har vi tre bjørkearter:

  • vanlig bjørk
  • hengebjørk
  • dvergbjørk

Vanlig bjørk (Betula pubescens) har imidlertid to underarter: dunbjørk (Betula pubescens subsp. pubescens), som vokser til store trær i lavlandet, og fjellbjørk (Betula pubescens subsp. czerepanovii), som vokser på fjellet.

Fjellbjørk

Fjellbjørk i en frodig og grønn bakke på fjellet. Foto

Fjellbjørk vokser blant lyng og annen vegetasjon.

Fjellbjørka har stivere og glattere blad enn dunbjørka, og bladene har kraftige tenner langs bladkanten. Om høsten blir bladene på fjellbjørka gule. Fjellbjørka er vakker med rett, kritthvit stamme og en regelmessig krone når den vokser i god jord, slik som på setervoller, mens stammen og trekrona blir krokete i bratte lier med mye vind og stort snøfall. I Norge er fjellbjørka registrert helt opp til 1580 meter over havet, og den danner skoggrensa til høyfjellet.

Dvergbjørk

Dvergbjørka har grønne, små, stive og taggete blad. Foto.

Dvergbjørk

Dvergbjørka (Betula nana) skiller seg kraftig fra fjellbjørka med sin buskaktige og krypende voksemåte. Bladene er små (cirka 1 cm i diameter), stive og har taggete rand. Om høsten blir bladene kraftig røde og er svært vakre. Dvergbjørka, som også blir kalt «kjerringris», vokser på myrer i lavlandet og i store områder av fjellet, ofte sammen med lyng og vier, men den tåler ikke langvarig snødekke.

Hybrider

Bjørkene er ikke trofaste! De har stor evne til å krysse seg med hverandre og danne hybrider (krysninger). Selv om fjellbjørka og dvergbjørka har ulikt sett med kromosomer, danner de lett hybrider. Hybridene som vokser opp, har en bladfasong som er en mellomting mellom fjellbjørk og dvergbjørk. De krysser seg også tilbake igjen med vanlig bjørk (både med fjellbjørk og dunbjørk), og dette kan være årsaken til at det kun er svært små genetiske forskjeller mellom bjørkeartene.

På et rødt underlag er det lagt blad fra ulike bjørker. Dvergbjørka til venstre har små, nesten runde blad. Fjellbjørka til høyre har større, avlange blad som er spisse i den ene enden. Bladene på hybriden i midten er en slags mellomting. Foto.

Dvergbjørk til venstre, bjørkehybrid i midten og fjellbjørk til høyre.

Forberedelser

Før ekskursjonen må du oppdatere deg på «hybrider»:

  • Hvordan er ordet definert?
  • Søk på nettet og se hvilke hybrider av planter og dyr fra norsk natur du finner.

Om du har bakgrunnskunnskap om krysninger, blir det lettere for deg å forstå denne feltoppgaven når du kommer til ekskursjonsområdet.

Utstyr

  • kamera/mobil
  • GPS/mobil
  • skriveunderlag
  • linjal eller skyvelære
  • flora
  • bakgrunnsmateriale om arter og hybrider av bjørk i Norge

Framgangsmåte

I fjellet har du mulighet til å se hybridisering av bjørk i praksis.

  1. For å se hybriden mellom fjellbjørk og dvergbjørk må du først finne eksemplarer av de to rene artene og se hvordan bladene på dem ser ut.
  2. Deretter må du lete etter hybrider, som vil ha blad med en form som ligger mellom fjellbjørkas og dvergbjørkas blad. Om høsten vil bladene på hybriden være oransje, altså en mellomting av fjellbjørkas gule og dvergbjørkas røde høstblad.
  3. Prøv å gjøre et anslag over hvor mange bjørkehybridplanter det er i området.
  4. Kan du se om hybridplantene har spredt seg i større bestander?
  5. Dokumenter funnene dine ved å ta bilder og ved å samle inn noen få kvister av de to bjørkeartene og hybridplantene.
  6. Ta nærbilder av bladene.
  7. Plukk 40–50 blad av fjellbjørk, dvergbjørk og hybrider fra samme område.
  8. Mål største lengde og bredde på bladene, og lag diagrammer som illustrerer forskjellene. Du kan eventuelt samle bladene fra hver plante i små plastposer og måle senere, men husk å merke materialet!
  9. Bruk mobil eller GPS, og noter posisjon til de bestandene av bjørkehybrider du finner.

Til ekskursjonsrapporten

  • Lag en generell forklaring på hva en hybrid er, og gi eksempler på organismer som danner hybrider. Ta deretter for deg hybrider av bjørk spesielt.
  • Beskriv utseendet på hybridplantene du fant, og hvor mange planter eller plantebestander du fant. Presenter dette grafisk, og kommenter resultatene du fant da du målte bladlengde og bladbredde på plantene.
  • Illustrer rapporten med bilder du tok på ekskursjonen.
Sist oppdatert 22.04.2021
Skrevet av Alf Jacob Nilsen

Læringsressurser

Biologisk mangfold i skogen