Østers

I tillegg kan vi også få kjøpt den såkalte stillehavsøstersen eller dypøstersen. Den er smalere, langstrakt og lettere å få til i oppdrett.

Fram til midten av 1800-tallet var østers vanlig langs hele kysten, og til dels store mengder ble høstet. Siden trakk østersen seg tilbake, og den finnes nå bare i soloppvarmede poller og grunne områder nord til Trøndelag. En vanntemperatur på rundt 15 °C er nemlig en forutsetning for at østersen skal kunne skifte kjønn fra hann til hunn.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Steinar Myhr

Østersen bygger opp rogn og melke fra våren og fram mot gyting på seinsommeren, men den gyter bare dersom temperaturen blir høy nok. Eggene befruktes inne i kappehulen, og larvene holder seg der den første uken før de forlater moren. Deretter er de frittsvømmende før de fester seg til underlaget og begynner et fastsittende liv.

I dag produseres også yngel i klekkeri eller ved å kombinere klekkeri og østersbasseng.

Østers høstes av dykkere eller ved hjelp av ei rive med håv.

Denne østersen er innført til Europa fordi den er lett å få til i oppdrett. Sør i Europa drives oppdrett av arten, og derfra har den spredd seg nordover til norske farvann. Den er klassifisert som en invaderende, uønsket art i Norge. Det er usikkert hvilke følger den nye arten får for vår egen flatøsters. Havforskningsinstituttet oppfordrer til å høste østersen og varsle funn.

Østers regnes som en særdeles eksklusiv matvare. Den serveres oftest rå med litt sitron og tabasko. Østers kan også varmebehandles og gratineres.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Kent Skibstad

Østers inneholder mye sink og har et høyt innhold av andre sporstoffer som kopper, fosfor, jern og niacin.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.