Den didaktiske relasjonsmodellen

Bjarne Bjørndal og Sigmund Lieberg utviklet i 1978 den didaktiske relasjonsmodellen for å gi lærerne et verktøy for å planlegge undervisningen. Den didaktiske relasjonsmodellen er en av mange modeller som kan brukes for å planlegge og gjennomføre aktiviteter.

Modellen legger vekt på ulike faktorer som er viktige når man planlegger aktiviteter og undervisning, og relasjonen mellom disse faktorene. Modellen kan benyttes både i forarbeidet, planleggingen, gjennomføringen av en pedagogisk aktivitet, og som et verktøy for å reflektere over aktiviteten i etterkant.

En barne- og ungdomsarbeider jobber på ulike arenaer. Skole og barnehage har læreplaner og rammeplaner som styrer arbeidet. Det er naturlig å ta i bruk den didaktiske relasjonsmodellen når vi planlegger undervisning og aktivitet.

Som barne- og ungdomsarbeider er du ansvarlig for å lede ulike aktivitetsgrupper. Det kan for eksempel være ei bakegruppe i en skolefritidsordning eller ei fotogruppe på en ungdomsklubb. Den didaktiske relasjonsmodellen er et nyttig verktøy når du skal planlegge aktiviteten.

Den didaktiske relasjonsmodellen er en modell som biter seg selv i halen. De ulike faktorene i modellen følger ikke en bestemt rekkefølge, men påvirker hverandre gjensidig. Blir en av faktorene i modellen endret, påvirker det de andre faktorene. Hvis du skal male med ei gruppe barn og har glemt å sette fram vannglass, så påvirker det hvordan aktiviteten blir gjennomført. Med denne modellen kan du lett finne ut hvilken del i planen som ikke gikk som planlagt, og hvilken del av planen som gikk bra. Dette er nyttig informasjon som er viktig at du tar med deg neste gang du skal planlegge en aktivitet.

Før aktiviteten tar til, må du som barne- og ungdomsarbeider danner deg tanker om hva du ønsker barna skal sitte igjen med etter at økten er ferdig.

Innhold: Innholdet i aktiviteten er det som skal læres eller gjennomføres. Det er ulikt innhold for ulike grupper barn. I skolen kan det for eksempel være matematikk eller lesing, og i en ungdomsklubb kan det være foto i ei fotogruppe.

Rammefaktorene er de rammene som ligger til grunn for gjennomføringen. I skolen og barnehagen er det læreplaner og rammeplaner som styrer hva som skal skje. Rammefaktorer kan også være stedet der aktiviteten gjennomføres, hvor mye tid vi har til rådighet, barne- og ungdomsarbeiderens kompetanse, størrelsen på gruppen og læremidler en har tilgjengelig.

Deltakerforutsetninger er de ulike kulturelle, sosiale, fysiske og psykiske forutsetningene som barn og voksne møter med i situasjonen. Et barn med nedsatt funksjonsevne har andre forutsetninger enn et barn uten nedsatt funksjonsevne.

Arbeidsmetoder er en beskrivelse av hvordan du helt konkret vil gjennomføre aktiviteten. De tar utgangspunkt i både barnas og de voksnes forutsetninger for å gjennomføre aktiviteten.

Vurderingen bruker vi til å finne ut hvordan aktiviteten fungerte, og om den ble gjennomført i henhold til målene. Hvordan var læringsutbyttet for barna? Hva kan vi gjøre annerledes neste gang? Hva har barna lært? Hva har vi som voksne lært i planleggingsprosessen og gjennomføringen?